Skyvetillegg videreføres Svineprodusenter kan se fram mot et godt marked for svinekjøtt i det nye året. Nortura melder om sterkt salg og viderefører skyvetilleggene for å sikre stabil levering.
Stor tro på svensk kjøtt- og svineproduksjon Svenske butikker vil ha mer svensk kjøtt i kjøttdisken. Slakteribransjen merker mer trykk og etterspørsel etter svensk kjøtt. Svenske svineprodusenter får nå rundt tre kroner mer per kilo enn danske kollegaer.
500 kr i trekk for umerka gris Nesten alle umerkede griser spores nå tilbake til riktig eier. Grisene blir ikke kassert og det gis slakteoppgjør for grisen. Men både Nortura og Furuseth trekker nå 500 kroner for sporingsjobben.
Furuseth best i et spesielt år Slakteriene oppnådde generelt noe bedre resultater i 2023 enn i 2022, og ingen får røde tall. Aller best resultat hadde Furuseth AS.
Ny prognose fra Nortura Totalmarked: Nødvendig med lettere griseslakt Slaktegrisvektene ligger hittil i år noe høyere enn forutsatt i tidligere prognoser for 2024. Dette melder Nortura Totalmarked i sin nyeste prognose. I prognosen er nåværende vekter videreført. Dette gir økt produksjon fra siste prognose, men en nedgang på to prosent fra 2023.
Kan dagens markedsreguleringsordning bli bedre? En grisebonde fra Sør-Vestlandet ringte til redaksjonen i SVIN rett før jul. Han mener at markeds- og produksjonsregulering for svin er alt for dyr for bonden slik den fungerer i dag. Vi har sett nærmere på saken og har spurt ulike aktører tilknyttet norsk svineproduksjon.
Bøndene har respondert – Smågrisprodusentene har fulgt oppfordringen om å redusere på bedekningene, heter det i en ny prognose fra Nortura Totalmarked.
De langsiktige trendene mer stabile Ustabile tilstander har i flere år preget norsk husdyrproduksjon som følge av koronapandemien. Samtidig er de langsiktige trendene mer stabile.
Vi spiser mest svinekjøtt Hva slags kjøtt vi spiser har endret seg gjennom flere år. I dag spiser vi mest svin, etterfulgt av storfe og fjørfe. Men forbruket av hvitt kjøtt øker mest.
Hva skjer etter 2024? 31. desember 2024 skal engangspurkene fases ut. Hva skjer da? Blir det med ett 10 - 12 000 tonn mindre svinekjøtt i markedet?
Mer norsk kjøtt neste år Grensehandelen forventes å nå normalt nivå igjen i 2022. I år forventes det en samlet underdekning av gris på 10 000 tonn, men at dette kan snu til et overskudd neste år.
Underskudd på hele 5400 tonn Til tross for at slaktevektene nå er om lag fire kilo høyere enn på samme tid i fjor, øker underskuddet av svinekjøtt betydelig. Siste prognose viser et underskudd på 5400 tonn i år.
Ny kjøttkontroll for bedre kvalitet og dokumentasjon Norsk dyrehelse er blant verdens beste. Det gir også det beste utgangspunktet for god mattrygghet. I 2021 vil Mattilsynet, slakteriene og du som bonde gjøre dokumentasjon av dette enda bedre.
Korona gir for lite norsk svinekjøtt Vi lager mer mat hjemme og grensehandelen er minimal. Det er nå økt etterspørsel etter både svinekjøtt, egg og meieriprodukter.
Underskudd av gris i 2020 Det blir for lite norskprodusert svinekjøtt i 2020. Underdekningen kan bli 1500 tonn ifølge Nortura Totalmarkeds siste maiprognose.
Spent på svinekjøttsalget Kjøttsalget av svin i 2020 blir spennende og avgjørende for markedsprognosen. Ole N. Skulberg i Nortura Totalmarked advarer mot økt produksjon av smågris.
Koronavirus påvirker svinekjøttmarkedet Rabobank venter at det globale utbudet faller ytterligere i år fordi koronaviruset forsinker gjenoppbyggingen av produksjon og lagre.
Dobbel mottaksplikt på gris? Dobbel mottaksplikt for markedsregulator er ett av flere virkemidler som i fjor ble foreslått i en rapport fra Omsetningsrådet.
Frykter sentralisering og overproduksjon Nortura SA tar klart avstand fra forslaget om å innføre dobbel mottaksplikt av kjøtt. Samvirkeslakteriet mener at det vil føre til overproduksjon og forsterket sentralisering av norsk husdyrproduksjon.
Mer dyrevelferd i dagligvarebransjen Hensynet til god dyrevelferd får stadig større betydning for dagligvarebransjen. Det kom klart fram under kjedenes innlegg på Gris i ’19.
– Megatrendene spiller på lag med norsk gris – Norsk svineproduksjon er ikke industri, men familieeide bedrifter som internasjonalt sett driver små enheter. Vi har ikke børsnoterte amerikanske industrikonglomerater her.
– Purketallet må ned med 1500 Purketallet må ned. Dette var det bred enighet om i panelet da den store markedsdebatten gikk av stabelen på Gris i ’19.
Kjøper ut purker for 40 millioner Også Rypdal purkering ble med da den frivillige utkjøpsordningen for purker ble avsluttet på sensommeren. Reguleringsmidler for 40 millioner kroner brukes for å kjøpe 2500 purker ut av markedet.
Kunstig kjøtt om fem år? – Vær obs på kunstig kjøtt. Det plager hverken dyr, miljø eller folkehelse. Har vi det i butikkhyllene om fem år?
– Grisen står foran en opptur – Jeg tror svinenæringa står foran en opptur. Markedet vil snu, og det er kritisk viktig for hardt pressete svineprodusenter. Dessuten tror jeg grisen blir en klimavinner.
Gjer heile jobben sjølv – Me prøver å stykkje kjøtet slik forbrukaren vil ha det. Kraftbein og innmat er i vinden. Tradisjonsmat har fått eit nytt oppsving, seier Hilde Lussand Selheim.
Lokalt, kortreist, direkte og ærleg – Det er fantastiske fordelar med ein Reko-ring, seier Irene Dalland. Ho er ei av pådrivarane for den nye landbruksmarknaden på Vestlandet. Øygarden på Tysnes er basen for å spreie den glade bodskapen.
Gir seg med tungt hjerte – Jeg tegner utkjøpsavtale, ja. Men jeg er veldig kritisk, særlig til slaktegrisdelen av avtalen. Det er med tungt hjerte at jeg skriver under på utkjøpsavtalen, sier Trond Dahlen (65).
Omdømmet utfordres av nye trender Hva vi spiser blir en del av vår identitet. Kjøtt, og særlig rødt kjøtt, passer ofte ikke inn i det bildet vi ønsker å skape av oss selv. Svinekjøttet og næringa sliter med omdømmet.
Lettere svinekjøttmarked Overskuddet av svinekjøtt blir ikke så trykkende i år som det var i fjor. Januarprognosen viser et markedsoverskudd av svinekjøtt på 1400 tonn i 2019.
Rema satser på økogris Rema 1000 innleder samarbeid med norske bønder for å kunne øke andelen økologisk svin i markedet. Butikkjeden høyner fra 1 til 20 produkter i 2018.
Kjøttforbruket ned to prosent Forbruket av svinekjøtt går ned cirka to prosent. Samme tendens ser vi i Sverige. Tilliten til norsk kjøtt har også blitt lavere.
Purketallet skal kraftig ned Purketallet i Norge skal ned med så mye som åtte-ni prosent av alle avlspurker. Inntil 64 millioner kroner av bøndenes egne penger kan nå brukes på å kjøpe ut inntil 4000 avlspurker.
– Dette handler om grisens omdømme – Griseløftet er helt riktig vei å gå. Dette handler om grisens omdømme. Siste års negative fokus må snus til noe positivt, sier Tom Skammelsrud i Rakkestad.
– Tidenes mulighet for innstramming Årets jordbruksavtale gir tidenes mulighet for innstramming av regelverket rundt engangspurker. Samtidig kan det gi åpning for å drive produksjonsregulering på purker.
Kjøttberget går i taket Reguleringslagrene av svinekjøtt er rekordstore. Ved utgangen av uke 33 var 6300 tonn svinekjøtt frosset inn på innleide fryselagre. Lagrene er 5000 tonn større enn til samme tid i fjor.
Utfordrer smågrisprodusentene – Slaktegrisprodusentene har gjort jobben. Vi slakter lettere griser. Nå går utfordringen til smågrisprodusentene. Purketallet må ned, sa Gustav Grøholt på markedsmøtet i Ringsaker.
Norsk svinekjøtt holder stillingen På 10 år har svinekjøttproduksjonen økt med 11,9 prosent, mens landets samlede kjøttproduksjon har økt med 10,2 prosent.
– Lukketheten har sin pris – Vi skårer utrolig lavt som kjøttleverandører, og er faktisk dårligst i hele bransjen. Alle som produserer svinekjøtt bør bruke enhver anledning til å snakke om produksjonen sin.
MatPrat vil løfte grisen Grisen har fått et ufortjent dårlig rykte, og dette ønsker MatPrat å gjøre noe med i 2017. Gjennom kampanjen «spis orda dine» skal omdømmet løftes og kunnskapen økes, både om dyret og om råvaren.
Norge har aldri produsert så mye gris Det har aldri vært produsert mer svinekjøtt i Norge enn akkurat nå, regnet i kilo. Selv om tilførslene de første ukene av 2017 ligger litt lavere enn tilsvarende tid i fjor, økte totalproduksjonen i fjor sterkere enn på svært lenge.
Fri import av svinekjøtt Etter den administrative nedsettelsen av tollsatsen til 9 kroner kiloen, er det nå i praksis fri import av svinekjøtt. Men det betyr ikke at det flommer svinekjøtt inn over grensene.
Klarer ikke å fylle tomrommet Det er for lite storfe- og kyllingkjøtt i markedet. Til tross for dette har salget av svinekjøtt bare vært 98 prosent av hva det var til samme tid i fjor.
Smågris til Sverige Gilde sender et lass smågris i uka til Sverige. Over 4000 norske smågris har så langt havnet i svenske binger. Dette gjøres for egen regning og uten bruk omsetningsmidler.
Sju om 2007 Svin har spurt sju svinebønder om markedssituasjonen vi nå ser ut til å få i 2007. De er stort sett enige om å følge tiltak fra markedsregulator, men flere tviler på om det er nok. Purkeslakting, kvoter eller kontraktproduksjon foreslås.
– Glad vi hindret purkeslakting Landbruks- og matministeren er glad for at det blir en lettere markedssituasjon i svinekjøttproduksjonen. Men hun gir bøndene smekk på fingrene for kravet om utkjøp av purker.
Svinekjøtt slo alle rekorder Det ble all time high for norsk svinekjøtt i 2010. Salget steg med tre prosent i forhold til året før, og produksjonen økte fire prosent. Aldri før har vi produsert og spist så mye svinekjøtt i Norge.
– Feil med utkjøpsordning – Jeg fikk en dårlig følelse med en gang jeg hørte om utkjøp av purker. For å være ærlig var jeg overrasket over at dette forslaget kom nå, sier Alf Siqveland på Vigrestad.
– Frykter tøff overproduksjon – Jeg ser tre områder som vi må jobbe mye med på kort sikt. Blant dem vil overproduksjonen helt klart bli den tøffeste utfordringen for norske svineprodusenter i år. Det kan det være liten tvil om, sier Kristin Ianssen.
– Det er for mye svinekjøtt – Det er ingen tvil om at det er for mye svinekjøtt, sier direktør Trygve Brandrud i Gilde Norsk Kjøtt.
Stabilt og godt svinekjøttmarked i høst Markedet for svinekjøtt er svært greit i øyeblikket. I den nærmeste framtid venter Norsk Kjøtt et udramatisk marked. Usikkerheten blir imidlertid større hvis en prøver å skue et år eller to framover.
