Kan dagens markedsreguleringsordning bli bedre?
En grisebonde fra Sør-Vestlandet ringte til redaksjonen i SVIN rett før jul. Han mener at markeds- og produksjonsregulering for svin er alt for dyr for bonden slik den fungerer i dag. Vi har sett nærmere på saken og har spurt ulike aktører tilknyttet norsk svineproduksjon.
Bonden mener markeds- og produksjonsreguleringen har vært for dyr i årtider. Bare i løpet av det siste året har inntekten ifølge bonden gått ned ca. en halv million for en som driver med gris opp mot konsesjonsgrensen, enten det er smågris-, kombinert- eller slaktegrisproduksjon.
Sett opp mot de som driver med kylling, som er «hovedkonkurrenten» til gris, taper svinebonden terreng i salget slik svinenæringen reguleres i dag, mener han. Kyllingbransjen har, slik bonden forstår det, funnet en fornuftig og økonomisk god løsning på dette.
– Dette handler om systemet med innfrysing. Kyllingen fryses ikke inn. Kanskje kontraktproduksjon burde vært vurdert. Slakteriene og bøndene må ta større ansvar, der hver enkelt bonde har avtale med sitt slakteri. Nortura har for mye gris og får ikke solgt det. Da blir det alt for lettvint å fryse ned slaktet, og særlig når de får ca. 50 kroner for å fyse det. De betaler rundt 35 kroner til bonden. Omsetningsavgifta betales av alle, uavhengig av slakteritilknytning. Problemet er at Nortura tjener for mye på nedfrysning til at det er vilje til å endre på dagens system. Når alle grisebønder må betale for én enkelt bondes overproduksjon, blir det ei sovepute, sier han.
