Mindre utslipp og bedre økonomi Bedre proteineffektivitet er bra for klimagassutslipp, ressursutnyttelse og bondens økonomi.
Dyrevelferd begynner med kunnskap og refleksjon Vi vet mye mer om grisens atferd og behov nå enn for bare noen år siden, og dette viktige fagfeltet utvikler seg stadig.
Dette har Norsvin forsket på i 2024 Under fagseminaret i høst ga Norsvinforsker Kristine Hov Martinsen en innsiktsfull presentasjon om forskningen i Norsvin. Fra bærekraftig svineproduksjon til avansert presisjonsfenotyping, presenterte hun hvordan selskapet bruker vitenskap og teknologi for å løse bransjens utfordringer.
Nye og bedre metoder for analyse av kjøttkvalitet I en nylig avsluttet studie har Norsvin, NTNU og Animalia undersøkt bruken av hyperspektral teknologi for en mer nøyaktig vurdering av kjøttkvalitet, spesielt med fokus på kjøttfarge og marmorering.
Nye avlsverdiberegninger – hva innebærer det? Norsvin har i høst innført de største tekniske omleggingene i avlsverdiberegningene siden 1992. Hva innebærer det, og hvilken betydning har det for svineprodusenten?
Genredigeringsteknologi er et funksjonelt verktøy Per i dag ser vi ikke at det er nødvendig å benytte genredigering i kommersiell avl, men vi kommer til å benytte oss av teknologien som et funksjonelt verktøy, og følge med på utviklingen i årene framover.
Rekordstor vekst på Delta Norge De første ni rånene har nå nådd slutten av testperioden på Delta Norge. Resultatene så langt er veldig gode.
Masteroppgave i SuperSemen-prosjektet Abdul Rehman har skrevet masteroppgave om analyse av sædplasma ved hjelp av spektrometer. Økt kunnskap om sædplasma og dets betydning for sædkvalitet er en viktig del av det omfattende forskningsprosjektet SuperSemen.
Slik henter forskerne ut egg fra purka Forskere på NMBU Sandnes og SEARCH har i samarbeid med flere aktører utviklet en metode for å hente ut egg fra levende purker uten kirurgi. I sommer lyktes de for første gang i Norge og Europa med å produsere levedyktige embryoer i laboratoriet, basert på eggceller fra transvaginal ovum pick-up (OPU).
Samspillet mellom dyret og mikroorganismene i tarmen Norsvin deltar i stort EU-prosjekt som skal undersøke sammenhenger mellom dyret og ulike mikroorganismer i tarm.
Får grisen din nok vann? Vann blir ofte det glemte næringsstoffet når vi diskuterer fôring og fôringsstrategier. Dette til tross for at vann er helt essensielt for grisens helse, vekst og produksjon. Måling av vannforbruk hos TN70 purker viste et langt høyere forbruk enn gjeldende veiledninger.
Ny masteroppgave med viktige funn om SPF-gris Omlegging til SPF helsestatus gir økt tilvekst. Det viser tall i en fersk masteroppgave, der Nord universitet-tilknyttede Ragna Steinveg har analysert tilvekst i til sammen ti landsvinbesetninger før og etter omlegging til SPF.
Oppdaterte og nye avlsverdier Topigs Norsvin forklarer i en nyhetsmelding at selskapet har utviklet nye og oppdaterte avlsverdier for å avle mer robuste griser.
De første grisungene er født etter ikke-kirurgisk embryooverføring I et nyskapende prosjekt har forskerne oppnådd noe som aldri før har vært gjort i Norge. SVIN har intervjuet de to i forskningsteamet som har vært mest sentrale i arbeidet.
Nye fjes i bransjen Muhammad Umair Hassan (28) og Sehrish Malik (33) er nyansatte forskere innen kunstig intelligens og maskinlæring i Norsvin. Her er noen kjappe spørsmål og svar.
Slik blir Delta Norge Norsvins nye råneteststasjon blir et høyteknologisk testog innovasjonssenter. Her får du tekniske detaljer på bygget som reiser seg i innlandskommunen Løten.
Eksteriør i avlsarbeidet Eksteriør er en samlebetegnelse på egenskaper som blant annet inkluderer beinstilling, stivhet/mjukhet i ledd og bevegelse. Arvegraden på eksteriøregenskaper varierer fra sju til 40 prosent, avhengig av egenskap. Det vil si at mellom sju og 40 prosent av egenskapen skyldes genetikk, resten skyldes andre faktorer.
Undersøker magehelsen hos norske griser Helsetjenesten for svin ønsker mer kunnskap om forekomsten av magesår hos norske slaktegriser og purker. Derfor gjennomføres en omfattende magesekkundersøkelse i løpet av 2024. Det er også et mål å avdekke om det er spesielle faktorer som kan utløse magesår.
Skal analysere moregenskaper ved hjelp av kunstig intelligens Norsvin har fått innvilget et nytt forskningsprosjekt som skal gå over fire år med tittelen «Økt spedgrisoverlevelse realisert gjennom bruk av KI-teknologi»
Avl for speneantall: -En egen spene er avgjørende Purkene har flere spener nå enn tidligere. Kanskje er det en av de viktigste endringene som har skjedd i avlsmaterialet de siste årene. Økningen for denne egenskapen har vært sterkt medvirkende til den reduserte spedgrisdødeligheten vi har sett gjennom flere år nå.
10 år med genomisk seleksjon i avlsarbeidet I 10 år har genomisk seleksjon stått sentralt i Norsvins avlsarbeid. Men hva er egentlig genomisk seleksjon? Og hvilke resultater har metoden gitt?
Nysatsning på griserasen Hampshire HK Scan Sverige starter ifølge en artikkel i bladet Kjøttbransjen et avlssamarbeid med PIC. Samarbeidet skaper muligheter for ytterligere forbedring av Hampshiregrisens egenskaper, heter det.
Kåret årets beste avlsbesetninger En tradisjon som strekker seg like langt tilbake som til oppstarten av foredlingsbesetningssystemet på norsk landsvin for 60 år siden, er avlsbesetningsoppgjøret, med rangering av besetningene.
Slik benyttes bingeadferd i avlsprogrammet Det kan være utfordrende å avle på adferd fordi det er krevende å samle inn gode og objektive registreringer.
– Små detaljer hele veien utgjør en forskjell Harald Bøhnsdalen har solgt livdyr i over 30 år. For ham er dyptgående innsikt om purkeadferd nøkkelen til trivsel i fjøset både for folk og dyr.
Eli Grindflek blir forskningsdirektør i Topigs Norsvin I en pressemelding fra Norsvin heter det at Eli Grindflek skal lede forskningsteamet i Topigs Norsvin, med en omfattende forskningsportefølje. Teamet består av ansatte over hele verden.
– Bingeadferd er arvbart I forskningsprosjektet «Genes To Behave» jobber Norsvin med å utvikle nye adferdsegenskaper basert på data fra videokamera og fôringsstasjoner.
– Purkene skal kunne håndteres Han eier Norges eneste oppformeringsbesetning på Z-linje Yorkshire. Det er rasen som utgjør 50 % av mordyret i norsk svineproduksjon. I Svin nr. 6 beskrev veterinær Ole-Edvard Wennersberg fra Kråkerøy TN70-purkene som «aggressive beist».
Jeg kjører 50.000 kilometer i året – Du må like å kjøre bil, sier hun. SVIN er på reportasjetur med avlskonsulent Irene Fosså (38) i Norsvin. Vi møter henne på en bensinstasjon i Lom. Hun setter seg inn i Land Cruiser´n og kjører mot vest. Vi følger på over fjellet.
– Har sett i krystallkula Global produktspesialist Torunn Aasmundstad i semin- og eksportavdelingen blir ny alvssjef i Norsvin. Hun har ingen direkte programerklæring, men røper at avlsteamet i selskapet bedriver scenariotenkning når avlsmålet utvikles. De har sett for seg hvordan svineproduksjonen blir i framtida.
– Hvordan har landsvinet utviklet seg? På forespørsel om å bli med ut i en foredlingsbesetning for å snakke om utviklingen som har vært i landsvinavlen, var avlsforsker Olsen ivrig etter å komme nettopp hit til Hvam.
60 år med avl på Hvam På Hvam videregående skole har det vært drevet avlsarbeid på norsk landsvin helt siden oppstarten av organisert svineavl i Norge. Arve Sunde har fulgt grisen her i 40 år, og vært vitne til store endringer.
Framtidas fôring av drektige og diegivende purker Anja Varmløse Strathe fra Københavns Universitet holdt foredrag om framtidas fôring av drektige og diegivende purker på Grisekongressen i Herming. Det er mange faktorer det skal tas hensyn til når Strathekikker inn i krystallkula.
Helse på smågris i Rogaland I prosjektet Små-i-Ro er målet å betre helsa på smågrisen i Rogaland. Eit av tiltaka er å kartlegge førekomsten av APP-bakterien i purkebesetningane. APP gjev luftvegssjukdom og viser seg på slakta som brysthinne- og hjartesekkbetennelse. Vi presenterer her resultata etter fyrste året av prosjektet.
Ny maskinlæringsmodell for stykningsdeler Straks en råne blir CT-skannet på teststasjonen Delta, blir bildene lastet opp i skyen. Der kjøres en nyutviklet maskinlæringsmodell for stykningsdeler som gir økt genetisk framgang.
Norsvin får 6,3 mill til nytt innovasjonsprosjekt «Ni nye innovasjonsprosjekter i jordbruk og matindustri er tildelt forskningsmidler», meldte Landbruksdirektoratet 13. desember. Et av de er fra avlsselskapet Norsvin, som skal forske på frysing av griseembryoer.
Går sæden etter i sømmene De aller fleste befruktningene i svine- og storfebesetningene i Norge skjer ved kunstig befruktning. For avlsorganisasjonene Norsvin og Geno er det viktig at sæden som brukes i besetningene har høy kvalitet og gir gode fruktbarhetsresultater.
Landsvinpurka er verdens mest bærekraftige gris Norsvins effektive avlsarbeid har ifølge professor Odd Vangen medført mindre utslipp av klimagasser sammenliknet med andre avlsprogram.
Nye Delta gir bonden en bedre gris Mandag 3. oktober ble det første spadetaket satt for det som skal bli verdens mest moderne testanlegg for råner.
Her velges de beste rånene ut Overingeniør Hanne Hamland i Norsvin leser av arvematerialet til grisene. Det er på her på lab´en grunnlaget legges for å komme igjennom nåløyet til rånetest på Delta.
Sukkerbasert proteinkilde fra skogen i grisefôr gir gode resultater Professor og direktør Margareth Øverland og forskerkollegaene hennes ved forskningssenteret Food of Norway ved NMBU i Ås jobber med å omdanne naturressursene våre både fra hav og innland til kortreist dyrefôr.
Jobber for genetisk framgang Hva betyr egentlig det? Det kan være komplisert materie, men kortversjonen er: Genetisk framgang har svært mye å bety for bondens økonomi.
Atferdsegenskaper inn i avlen Store framskritt i arbeidet med videoteknologi, kunstig intelligens og maskinlæring har gitt Norsvin muligheter til å registrere atferd i bingen på en helt ny måte.
Banebrytende norsk embryoforskning Reina Jochems (28) er en av flere i Norsvins forsknings- og utviklingsarbeid som brøyter helt nytt land. Utstrakt tverrfaglig samarbeid gir resultater som vekker internasjonal oppmerksomhet.
– Vårt største byggeprosjekt – Dette blir Norsvins største byggeprosjekt noensinne. Vi gjør dette først og fremst for å forsterke avlsframgangen, sier Jørn Jørgensen.
Hva er inni ryggen til en gris med dokk rygg? Har du noen gang lurt på hvordan det ser ut inni ryggen til en gris med dokk rygg? Takket være røntgen og datatomografi (CT) som gjøres i forbindelse med rånetest, kan vi nå vise deg det.
Ga 65 kr økt dekningsbidrag per slaktegris Et helt nytt sammenligningsforsøk mellom de to farrasene hampshire (fra HKScan/ Scanpig AS) og Norsvin Duroc viser at slaktegriser med duroc som far har lavere fôrforbruk og høyere tilvekst enn slaktegriser med hampshirefar.
Kameraovervåkning skal bedre dyrevelferden Ungrånene som skal testes som potensielle avlskandidater på Norsvin Delta skal kameraovervåkes 24 timer i døgnet for at avlsforskerne skal få bedre kunnskap om grisenes oppførsel i bingen.
Rånesmak – et stort forskningsområde I mange år har rånesmaksproblematikken vært et nasjonalt og internasjonalt forskningsområde. Målet er å kunne unngå å kastrere råner.
Ny teknikk åpner nye dører Embryokoden i svineavlen er i ferd med å bli knekt. Norsvinforskere i det forskningsrådsfinansierte prosjektet Embryotech har jobbet med å utvikle teknikker som kan komme til å revolusjonere særlig svineavlen.
Verdens beste superpurke På Frisholm gård i Stange skjedde det natt til 29. juli noe ganske så spennende, for endelig etter flere dager med venting skulle superpurka der få grisunger.
Enkeltinseminasjon – en sjanse verd å ta? I kostnadsjakten prøver enkelte seg på å kjøpe færre sæddoser og gå over til enkeltinseminasjon på purkene. Men tall fra Ingris viser at dette gir dårligere resultater.
500 grisebønder får tilsyn Cirka 500 svineprodusenter kan vente seg uanmeldte besøk av Mattilsynet i 2021. Da skal en nasjonal tilsynskampanje av dyrevelferden i svineproduksjonen gjennomføres. Utvalget av produsenter skjer tilfeldig.
Forbrukerne mer positive nå Forbrukerholdningene er i bevegelse. Norske forbrukere er nå positive til å bruke genredigering til samfunnsnyttig og bærekraftig matproduksjon i landbruk og fiskeoppdrett.
Hvorfor kvalitetsavvik i skinka? Det fireårige prosjektet «EG! Kvalitetsavvik i skinke» startet i 2019, og jobber med å finne årsaken til ulike kvalitetsavvik som gradvis har dukket opp i norske skinker.
