Norsvin med tydelige krav Norsvin har utarbeidet innspill til årets jordbruksforhandlinger. Svineprodusentenes inntekter avhenger hovedsakelig av markedet, men oppgjøret påvirker fortsatt kostnader og vilkår. Norsvin etterlyser forutsigbare rammevilkår og tiltak som ikke påfører produsentene økte utgifter.
- Valgte fra øverste hylle I januar fikk Norsvin celebert besøk da statsminister Jonas Gahr Støre la turen innom Delta Norge. Som han selv uttrykte det, han hadde «valgt fra øverste hylle» da han under sitt besøk i Innlandet kun prioriterte to bedrifter.
Norsvin har levert innspill til gjødselforskriften Forslag til ny gjødselforskrift er på høring, og Norsvin har sendt inn innspill til ny gjødselforskrift til Landbruks- og matdepartementet. Dette er noe vi har ventet på i mange år, og når forskriften først lander, vil dette gi en forutsigbarhet for det som gjelder gjødsel og gjødselhåndtering.
Pollestad avviser omkamp om tallgrunnlaget for jordbruksoppgjøret Landbruksminister Geir Pollestad (Sp) avviser opposisjonens ønske om å revidere tallgrunnlaget for årets jordbruksoppgjør.
Konstruktiv debatt på Norsvins årsmøte Styret fikk med seg mange konstruktive innspill å jobbe videre med under årsmøtedebatten på Norsvins årsmøte 2023. De viktigste temaene som ble berørt var konsesjonsregelverket, økonomien i svineproduksjon og resultatene etter tilsynskampanjen.
Norsvin er godt rustet for framtida Norsvins styreleder Per Inge Egeland sa at Norsvin er godt rustet for framtida, og at økonomien i norsk svineproduksjon er god. Til tross for dette, uttrykte Egeland bekymring for at det investeres lite i nybygg og oppgradering av bygg og utstyr.
Ønsker økonomisk forutsigbarhet Jordbruksoppgjøret har fortsatt stor betydning for svineprodusenter, selv uten målpris. Jordbruks- og svinenæringen aldri opplevd så store kostnadsøkninger som i tiden etter forrige jordbruksavtale.
Skal doble antall svineprodusenter i Troms I Troms har de på litt under 30 år opplevd en kritisk reduksjon i antall svineprodusenter. I 1995 var det over 60. Nå er det seks igjen. Prosjektet «Gris i Troms» har som mål at antallet skal dobles. Nye prosjekter får 40 prosent av investeringskostnadene i tilskudd.
– Vi må få et sammenlignbart tall – Det viktigste for Norsvin er at jordbruket får rett tallgrunnlag slik at inntektsgapet i jordbruket kan tettes.
Vil justere slaktegriskonsesjonen – Mange svineprodusenter teller nå på knappene. Gidder jeg dette lenger? Det kommer stadig nye krav, og økonomien tåler ikke store nyinvesteringer, sier Leidulf Sigmundstad.
Dette tror svineprodusentene om 2032 Svineprodusentene blir færre, men større. Antall avvente smågriser ligger på 31 mot 28,4 i dag. Svinekjøttsalget synker med én prosent i året. Konsesjonsregler og tollvern blir omtrent som i dag, men noen tror på litt større slaktegrisbesetninger.
Kornlager til et halvt års bruk Et norsk beredskapslager av matkorn bør være så stort at det dekker seks måneders normalforbruk. Lagring ut over dette vil kreve uforholdsmessig stor investering i forhold til beregnet nytte.
Starten på snuoperasjonen Bøndene inngikk i år en jordbruksavtale med regjeringen med en total ramme på 10,9 milliarder kroner. Avtalen gir full kostnadskompensasjon, samt muligheter til en inntektsvekst i 2022 på 28.500 kroner.
Bekymret for rekrutteringen Svak økonomi og fravær av investeringslyst gikk igjen i Norsvins årsmøtedebatt. Mange frykter nå at rekrutteringen til svinenæringa blir skadelidende.
– Et veldig spesielt år – Premissene for hvordan vi kan leve livene våre privat, for Norsvin som avlsselskap, og for oss som mat- og svineprodusenter er drastisk endret. Mest sannsynlig for alltid.
– Vi må akseptere dyrere mat – Høyere kostnader i matproduksjonen har kommet for å bli, både her hjemme og internasjonalt. Samfunnet må akseptere dyrere mat, både i Norge og resten av verden.
Hvor er norsk svineproduksjon i 2032? Norsvin har spurt fylkeslaga om hva de tror om norsk svineproduksjon i 2032. Svarene spriker, men generelt tror man på færre og større produsenter, strengere krav, god helsetilstand, og mer norsk protein i fôret.
Må dokumentere at ungpurker ikke har hatt kull Etter endringen av konsesjonsregelverket for gris, er det viktig at svineprodusentene har dokumentasjon når de slakter ungpurker som ikke har hatt kull.
Kan utfordre kombinertproduksjon Innføring av nye konsesjonsregler stopper smågrisproduksjon på engangspurker slik det er tiltenkt. Men for noen kombinertprodusenter kan de gi utfordringer.
Mer gris i bondelagsstyret Hvis valgkomitéen får det som den vi, blir det fire av Norges Bondelags 12 styremedlemmer som har erfaring med svineproduksjon etter årsmøtet.
– Økt internasjonal satsing må til – Vi må bli enda mer internasjonale. Vi har et begrenset potensiale når det gjelder nasjonalt seminsalg. Internasjonal satsing vil bety stadig mer, sa Norsvindirektør Olav Eik-Nes til årsmøtet.
– Nordavind fra alle kanter – I fjor vår og sommer føltes det som om vi fikk nordavind fra alle kanter. Stygge bilder fra næringa ble vist. Vi fikk ikke gehør for kravene våre i forhandlingene. Så kom 19. juni og Brennpunktfilmen.
Norsvins første nettårsmøte Koronapandemien kom som kastet på. Lite ante Johan Arnt Dahlen for kort tid siden at det siste årsmøtet han skulle lede i Norsvin skulle gjennomføres digitalt. Men slik ble det.
Systematiske svakheter i Mattilsynet KPMG leverte 10. desember en granskingsrapport om Mattilsynet med kraftig kritikk. Både organisering og styring kritiseres.
Vurderer forbud mot utegris Et forbud mot utegris i villsvinområder vurderes av Mattilsynet og Miljødirektoratet. Også regulering av bruk av rotemateriale og fôrmidler til tamsvin fra villsvinområder vurderes.
Fornøyd svineprodusent også – I det store og hele er jeg fornøyd med hovedrammene i det nye konsesjonsregelverket. Det har tatt tid, men jeg er fornøyd med at det kom, sier Norsvins styreleder Tor Henrik Jule.
Holder fast ved konsesjonsgrensene Regjeringen holder fast ved hovedrammen for konsesjonsfrihet i svineproduksjonen. Grensen for det som kan produseres uten departementets tillatelse skal fortsatt være 2100 konsesjonsenheter.
Konsesjonsinnstramming engasjerte Det ble en engasjert generaldebatt om forslaget til innstramming av reglene for engangspurkeproduksjon på Norsvins årsmøte i Hamar. Høringsuttalelsene har gått i ulike retninger, noe som også gjenspeilte seg i årsmøtedebatten.
Her presenterer Svin noen sentrale høringsuttalelser Det kom inn hele 45 høringsuttalelser til regjeringens forslag til endringer i forskriften om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen. Enkeltpersoner, advokater, fylkesmenn, samvirkeselskaper, privateide selskaper, faglag og andre hadde synspunkter på regjeringens forslag.
Vil begrense engangspurkeproduksjonen De nye forslagene gjelder først og fremst begrensninger i bruken av engangspurkeproduksjon. Eksisterende grense på 2100 konsesjonsfrie slaktegrisenheter per år gjelder fortsatt.
Konsesjonsgrensenes historie Loven om konsesjonsregulering av svin- og fjørfeproduksjonen ble vedtatt i Stortinget 1975, og er endret senere. Konsesjonsgrensene fastsettes imidlertid av landbruks- og matdepartementet i forskrift med hjemmel i loven.
«Grove brudd på konsesjonsreglene» «Ulovlig driftsfellesskap, og systematisk og ulovlig overproduksjon av slaktegris». Det er dommen fra Fylkesmannen i Oppland etter å ha avdekket ulovligheter i kontroll av konsesjonsregelverket for husdyr.
Ytterligere lovliberalisering utredes Et flertall i Stortinget har bedt regjeringen utrede konsekvensen av en videre liberalisering av konsesjonsplikten utover de lovmessige endringer som ble vedtatt for rene skogeiendommer i juni.
Grisebøndene syntes Svineprodusentene var godt synlige under den store bondedemonstrasjonen mot regjeringens håndtering av jordbruksforhandlingene.
Økt EU-import av mat Norge og EU ble nylig enige om en avtale om handel med jord- bruksprodukter. Avtalen åpner for økt tilstrømming av jord- bruksvarer fra EU-landene og kommer på toppen av de tidli- gere avtalene fra 2003 og 2012.
– Fortsatt målpris på gris – Den norske bonden er best tjent med at svinekjøttproduksjonen fortsatt skal omfattes av jordbruksavtalens målprissystem, og ikke overføres til volummodellen slik regjeringen foreslår.
Har landbrukskunder med 20-30 millioner i lån Det har vært rivende utvikling i Rogalandsjordbruket de siste åra. Dermed har også gjeldsnivået økt. De største landbrukskundene i Sparebank 1 SR-Bank har 20-30 millioner kroner i lån fra banken.
Kraftig effektivitetsløft Flinkere svineprodusenter. Bedre dyrevelferd. Genetisk framgang. Fôringsmessig framgang. Kombinasjonen av disse faktorene har gitt kraftige og målbare løft i svinenæringas effektivitet de tjue siste åra.
Hver tiende slaktegrisprodusent sluttet i fjor Hamskiftet i svinenæringa fortsetter i akselererende tempo. Etter et tøft år i fjor valgte 8,5 prosent av alle norske svineprodusenter å slutte. Størst var avskallingen av slaktegrisprodusenter, hvor hele 10,6 prosent ga seg.
Mørk Eek anker til Høyesterett Ove Henrik Mørk Eek har anket dommen om brudd på konsesjonsloven til Høyesterett.
Kjøper korn med prisnedskriving I Skiptvet i Østfold investerer svineprodusentene i Mørk Engebretsen Invest i eget silo og kornanlegg. Korn med prisnedskriving kjøpes gjennom Unikorn.
Amper stemning etter statens tilbud Det hersket en amper stemning i jordbrukets forhandlingsutvalg etter at staten la fram tilbudet sitt den 6. mai.
Svinekjøtt på importert kraftfôr? Kommende stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken vil rette fokus mot økt selvforsyningsgrad. I debatten møter svinenæringa argumenter om at den norske svineproduksjonen foregår på importert kraftfôr. Dette er ikke korrekt.
Uendret målpris Målprisen på svinekjøtt fortsetter på samme nivå som tidligere, mens produksjonstilskuddet i sin helhet flyttes over til de 35 første avlspurkene.
Livsviktige reguleringsmuligheter Norske svineprodusenter er opptatt av at markedet fortsatt skal kunne reguleres. Men det må skje slik at verken Gilde Norsk Kjøtt eller de uavhengige slakteriene får spesielle fordeler eller ulemper når regulering gjennomføres.
Ny markedsordning – målpris på gris vekk i sommer? – Den største risikoen for svinenæringa nå er å ikke gå med i forslaget til ny markedsordning. En samlet overgang i sommer gir mindre rom for å åpne saken senere, mener Egil Olsvik.
– Frislipp er det siste vi trenger nå – En katastrofe. Frislipp av konsesjonsgrensene nå er det absolutt siste vi trenger, sier Geir Heggheim. Han håper at Høyre er i bevegelse også når det gjelder å forstå behovet for markedsregulering.
Dette er gjødselforskriften Nedenfor presenterer vi noen av punktene som berører svineproduksjonen i forskriftene om husdyrgjødsel.
Foreslår ny skattekredittordning Det bør innføres en ny skattekredittordning i reglene for jordbruksfradrag, alternativt en fradragsordning i moms-systemet. Forslaget kommer fra NILF.
Gjødselforskrift fortsatt i det blå Jobben med ny gjødselforskrift synes fortsatt å være et godt stykke unna en løsning.
– Går ut over selvforsyningen – Retningen i statens tilbud peker mot et mindre bærekraftig landbruk og en situasjon som vil gjøre oss enda mer avhengig av matimport, mener styreleder Geir Heggheim i Norsvin.
Sju prosent sluttet i fjor To år med markedsoverskudd og dårlig økonomi for svineprodusentene har satt sterke spor. I fjor sluttet drøyt sju prosent av produsentene med purker.
