Masteroppgave i SuperSemen-prosjektet Abdul Rehman har skrevet masteroppgave om analyse av sædplasma ved hjelp av spektrometer. Økt kunnskap om sædplasma og dets betydning for sædkvalitet er en viktig del av det omfattende forskningsprosjektet SuperSemen.
Slik henter forskerne ut egg fra purka Forskere på NMBU Sandnes og SEARCH har i samarbeid med flere aktører utviklet en metode for å hente ut egg fra levende purker uten kirurgi. I sommer lyktes de for første gang i Norge og Europa med å produsere levedyktige embryoer i laboratoriet, basert på eggceller fra transvaginal ovum pick-up (OPU).
Samspillet mellom dyret og mikroorganismene i tarmen Norsvin deltar i stort EU-prosjekt som skal undersøke sammenhenger mellom dyret og ulike mikroorganismer i tarm.
Får grisen din nok vann? Vann blir ofte det glemte næringsstoffet når vi diskuterer fôring og fôringsstrategier. Dette til tross for at vann er helt essensielt for grisens helse, vekst og produksjon. Måling av vannforbruk hos TN70 purker viste et langt høyere forbruk enn gjeldende veiledninger.
Eksteriør i avlsarbeidet Eksteriør er en samlebetegnelse på egenskaper som blant annet inkluderer beinstilling, stivhet/mjukhet i ledd og bevegelse. Arvegraden på eksteriøregenskaper varierer fra sju til 40 prosent, avhengig av egenskap. Det vil si at mellom sju og 40 prosent av egenskapen skyldes genetikk, resten skyldes andre faktorer.
Undersøker magehelsen hos norske griser Helsetjenesten for svin ønsker mer kunnskap om forekomsten av magesår hos norske slaktegriser og purker. Derfor gjennomføres en omfattende magesekkundersøkelse i løpet av 2024. Det er også et mål å avdekke om det er spesielle faktorer som kan utløse magesår.
Skal analysere moregenskaper ved hjelp av kunstig intelligens Norsvin har fått innvilget et nytt forskningsprosjekt som skal gå over fire år med tittelen «Økt spedgrisoverlevelse realisert gjennom bruk av KI-teknologi»
Avl for speneantall: -En egen spene er avgjørende Purkene har flere spener nå enn tidligere. Kanskje er det en av de viktigste endringene som har skjedd i avlsmaterialet de siste årene. Økningen for denne egenskapen har vært sterkt medvirkende til den reduserte spedgrisdødeligheten vi har sett gjennom flere år nå.
10 år med genomisk seleksjon i avlsarbeidet I 10 år har genomisk seleksjon stått sentralt i Norsvins avlsarbeid. Men hva er egentlig genomisk seleksjon? Og hvilke resultater har metoden gitt?
Slik benyttes bingeadferd i avlsprogrammet Det kan være utfordrende å avle på adferd fordi det er krevende å samle inn gode og objektive registreringer.
Eli Grindflek blir forskningsdirektør i Topigs Norsvin I en pressemelding fra Norsvin heter det at Eli Grindflek skal lede forskningsteamet i Topigs Norsvin, med en omfattende forskningsportefølje. Teamet består av ansatte over hele verden.
– Bingeadferd er arvbart I forskningsprosjektet «Genes To Behave» jobber Norsvin med å utvikle nye adferdsegenskaper basert på data fra videokamera og fôringsstasjoner.
Framtidas fôring av drektige og diegivende purker Anja Varmløse Strathe fra Københavns Universitet holdt foredrag om framtidas fôring av drektige og diegivende purker på Grisekongressen i Herming. Det er mange faktorer det skal tas hensyn til når Strathekikker inn i krystallkula.
Helse på smågris i Rogaland I prosjektet Små-i-Ro er målet å betre helsa på smågrisen i Rogaland. Eit av tiltaka er å kartlegge førekomsten av APP-bakterien i purkebesetningane. APP gjev luftvegssjukdom og viser seg på slakta som brysthinne- og hjartesekkbetennelse. Vi presenterer her resultata etter fyrste året av prosjektet.
Ny maskinlæringsmodell for stykningsdeler Straks en råne blir CT-skannet på teststasjonen Delta, blir bildene lastet opp i skyen. Der kjøres en nyutviklet maskinlæringsmodell for stykningsdeler som gir økt genetisk framgang.
Norsvin får 6,3 mill til nytt innovasjonsprosjekt «Ni nye innovasjonsprosjekter i jordbruk og matindustri er tildelt forskningsmidler», meldte Landbruksdirektoratet 13. desember. Et av de er fra avlsselskapet Norsvin, som skal forske på frysing av griseembryoer.
Går sæden etter i sømmene De aller fleste befruktningene i svine- og storfebesetningene i Norge skjer ved kunstig befruktning. For avlsorganisasjonene Norsvin og Geno er det viktig at sæden som brukes i besetningene har høy kvalitet og gir gode fruktbarhetsresultater.
Her velges de beste rånene ut Overingeniør Hanne Hamland i Norsvin leser av arvematerialet til grisene. Det er på her på lab´en grunnlaget legges for å komme igjennom nåløyet til rånetest på Delta.
Sukkerbasert proteinkilde fra skogen i grisefôr gir gode resultater Professor og direktør Margareth Øverland og forskerkollegaene hennes ved forskningssenteret Food of Norway ved NMBU i Ås jobber med å omdanne naturressursene våre både fra hav og innland til kortreist dyrefôr.
Jobber for genetisk framgang Hva betyr egentlig det? Det kan være komplisert materie, men kortversjonen er: Genetisk framgang har svært mye å bety for bondens økonomi.
Banebrytende norsk embryoforskning Reina Jochems (28) er en av flere i Norsvins forsknings- og utviklingsarbeid som brøyter helt nytt land. Utstrakt tverrfaglig samarbeid gir resultater som vekker internasjonal oppmerksomhet.
Rånesmak – et stort forskningsområde I mange år har rånesmaksproblematikken vært et nasjonalt og internasjonalt forskningsområde. Målet er å kunne unngå å kastrere råner.
Ny teknikk åpner nye dører Embryokoden i svineavlen er i ferd med å bli knekt. Norsvinforskere i det forskningsrådsfinansierte prosjektet Embryotech har jobbet med å utvikle teknikker som kan komme til å revolusjonere særlig svineavlen.
Forbrukerne mer positive nå Forbrukerholdningene er i bevegelse. Norske forbrukere er nå positive til å bruke genredigering til samfunnsnyttig og bærekraftig matproduksjon i landbruk og fiskeoppdrett.
Hvorfor kvalitetsavvik i skinka? Det fireårige prosjektet «EG! Kvalitetsavvik i skinke» startet i 2019, og jobber med å finne årsaken til ulike kvalitetsavvik som gradvis har dukket opp i norske skinker.
– Målet er å doble avlsframgangen – Etablering av en effektiv durocpopulasjon, og SPF-status øverst i avlspyramiden. Det må til om vi skal nå målet om å doble avlsframgangen.
Forskning på fem plattformer Det skjer mer forskning på gris enn de fleste har peiling på. Norsvin er nå engasjert i hele 20 forsknings- og utviklingsprosjekter. Men hva brukes egentlig ressursene på? Vi gir en grov oversikt her.
Antibiotikaforbruket til dyr ned i EU Norge er fortsatt blant landene i EU/EØS med desidert lavest antibiotikaforbruk til matproduserende dyr. Men nå kommer de andre litt etter.
Pig Brother er på lufta Avlsutviklingen stopper aldri opp. Siste skrik fra Norsvin er å ta i bruk moderne 3D-teknologi i rånetestingen. Målet er å gjøre avlsverdiene enda mer relevante for markedet.
Hamars bioklynge fikk NCE-status Norges ledende næringsklynge innen grønn bioøkonomi og bærekraftig matproduksjon, Heidner Biocluster, ble 8. november tildelt status som Norwegian Centres of Expertice (NCE).
Grisebitere skal bli gla’gris Ny forskning skal nå forsøke å redusere forekomsten av halebiting i Norge. Miljøet i besetninger med mye og lite halebiting skal registreres. Men også helse, fôring og avl skal under lupen.
«På Bettet» til Norsvin Rogaland På Norsvins årsmøte ble Norsvin Rogaland tildelt årets På Bettet-pris.
Får støtte til genredigering Norsvin har fått tildelt 28 millioner kroner som skal fordeles på fire forskningsprosjekter, deriblant genredigeringsprosjektet og tre andre som Svin omtalte i forrige nummer.
Glad gris er lønnsom gris Disse fem jentene på Mære landbruksskole er opptatt av dyrevelferden til griser. De har utviklet en idé om et produkt som skal motvirke atferdsforstyrrelser som halebiting hos gris.
Kan påvirke risikoen for skuldersår Forma på grisenes skulderblad har stor variasjon. I Norsvin jobbes det for tida for å finne ut hvordan skulderbladet bør se ut for å kunne senke risikoen for skuldersår, og dermed kunne øke purkenes holdbarhet.
Sterk satsing på ny forskning Norsvin er med i åtte søknader om nye forskningsprosjekter, med en total kostnadsramme på 75 millioner kroner. De er innenfor helse og dyrevelferd, genetikk/genredigering, video- og bildeteknologi, samt fôrråvarer.
Nytt dyrevelferdsprogram for slaktegris Det siste året har det vært mye oppmerksomhet rundt dyrevelferd i svinebesetninger, særlig slaktegrisproduksjon. Nortura og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) har vedtatt en handlingsplan med et dyrevelferdsprogram for slaktegris. Tiltak for forbedringer og tettere oppfølging av dyrevelferd i besetningene implementeres fortløpende utover våren og sommeren.
– Genteknologien er demokratisert – Den nye måten å redigere gener på er lett å ta i bruk. Og den er billig. På mange måter kan vi si at vi har fått en demokratisert teknologi som kan brukes i alle levende organismer.
Første SPF-durocbesetning skapt Nå er landets første durocbesetning med høyhelsestatus i gang. Det måtte en form for keisersnitt til for å skaffe friske grisunger av SPF-kvalitet til den nye durocbesetningen som nå bygges opp.
Norsvin Alfa åpnet Det ble kjempetrøkk og stor interesse da omlag 500 mennesker strømmet til under åpningen og den åpne dagen på Norsvins nye seminstasjon Alfa 9. mai.
– Det grønne skiftet er oss – Etter oljetida vender flere blikket mot bioressursene. Det grønne skiftet har pågått lenge. Det grønne skiftet er oss, sa bondelagsleder Lars Petter Bartnes.
– Venter bedre kjøttprosent på duroc – Durocens produksjonsegenskaper har økt veldig, men kjøttprosenten har stagnert. Vi jobber med det, og venter en bedring, sa Norsvins avlssjef Erling Sehested.
Grassaft til gris I Norge brukes omlag 200 tusen tonn importert soyamel til landdyr. Hver slaktegris i Norge spiser omlag 30 kg soyamel i løpet av livet, hvilket utgjør 10 prosent av total fôrrasjon.
TN70-erfaringene er både og Norske svineprodusenter har både positive og mindre positive erfaringer med TN70-purka. Atferden kan være en utfordring, men mange erfarer at produksjonsresultatene er bedre.
Sønnen satser på svineavl – Vi er fornøyd med resultatene, men aldri helt. Målet er å få opp avlsverdien og klatre helt opp i trøndertoppen igjen, smiler Even (31). Han har bygd nytt avlsfjøs på gården til foreldrene. Sammen løfter de avlsarbeidet videre.
Dette blir de målt på Dette er de viktigste delementene som en avlsbesetning (foredlingsbesetning) med rent landsvin blir målt på.
Grisen foretrekker Mozart I et forsøk ved Krakow Universitet i Polen spilte de musikk for grisene to ganger 15 minutter per dag.
Et atlas for svineavl Norsvin utvikler nå programvare som vil sette oss i stand til automatisk å finne ulike kroppsdeler, muskler, bein og organer, samt kroppssammensetning i ulike stykningsdeler. Dette blir et nytt kvantesprang for bruken av CT-bilder.
Tittel Årets regnskap vitner om lave marginer på norske slakterier. Men alle har plussresultat og det er liten forskjell mellom slakteriene.
Nytt grisehus på Ås På Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås har de første grisene nettopp flyttet inn i nybygget. Det siste året har det reist seg et nytt arkitekttegnet fjøssenter til både ku, gris, sau og geit.
TN70 på full fart inn i verden Den er på full fart inn i skandinaviske og andre europeiske land. Den prøves ut i USA, og også hos en større kunde i Brazil. Vi snakker om TN70, den nye LZ-hybridpurka.
