Strengere krav krever smartere drift LYNGDAL: Med nye regler for fosfor i husdyrgjødsel og strengere krav til spredeareal blir det viktigere enn noen gang å kjenne jorda, planlegge nøyaktig og bruke teknologien smart. Rådgiver Tor Harald Staddeland i Norsk Landbruksrådgiving er tydelig: – Det har aldri vært viktigere å være en god bonde.
Mer enn nest best på slaktegris Monica Bratland og Cato Aarsland ble nest beste besetning på slaktegris i 2024 – men det stopper ikke der: De hadde også landets beste avlsbesetning på landsvin.
Skal koordinere omleggingen til SPF Grisebransjen går nå samlet inn i et nasjonalt løft for SPF-produksjon. Med støtte fra Landbruksdirektoratet etableres prosjektet «Koordinering av omlegging til SPF i norsk svineproduksjon», med mål om 100 prosent SPF innen 2030.
Smågrismesterne på Rudshøgda Ekteparet Harald Gropen og Elisabeth Aspelund Gropen topper Ingris-statistikken for smågrisproduksjon i 2024. På gården Løykje i Løkendalsvegen, midt i Prøysenland ved gamle Furu skole, leverer de smågris og livdyr i verdensklasse.
Best andre år på rad Elisabeth Berg og Hans Martin Landstad er best på slaktegris for andre år på rad. Nytt grisehus med etetidsstrying og ekstra god plass både i bingen og i troa bidrar trolig til de gode resultatene.
Stålkontroll fra "operasjonsrommet" På to år har Anne Bjørg (31) og Tor Inge Ravndal (30) blitt blant landets beste svineprodusenter – med stålkontroll og moderne teknologi kapret de sjetteplassen på purketoppen i Ingris for 2024.
Yoghurt, saltbalanse og gode purker I 2023 var de nummer to. I 2024 kom de helt til topps. Resultatet er 37 beregna avvente smågris per purke. Ved hjelp av både yoghurt, saltbalanse, first feeder, ekspandatfôr, fødselsfôr og stor arbeidsinnsats går Tonje Fjetland i Suldal helt til topps blant purkebesetningene i Ingris.
De beste besetningene De beste besetningene i Ingris leverte gode resultater i 2024. Mange av besetningene har vært på topplistene tidligere, men det er også noen nykommere. Bak resultatene til disse besetningene ligger det mye arbeid og et godt management, og flere av dem oppnådde resultater vi ikke har sett tidligere.
Kraften i detaljene For første gang i historien passerer vi 30 beregna avvente smågris per årspurke på landsbasis. Det er en milepæl verdt å feire – som viser hva målrettet avlsarbeid, godt management og utrettelig innsats fra dyktige svineprodusenter kan resultere i.
Første gang over 30 beregna avvente per årspurke Fremgangen for purkene fortsetter og i 2024 endte antall beregna avvente per årspurke for første gang over 30 smågris. Tilveksten i smågrisperioden har også økt. Samtidig ser vi at dødeligheten går ned i alle ledd; både i dietida, smågris- og slaktegrisperioden.
Kjøttprosent i fokus I løpet av de siste 25 årene har det skjedd en betydelig utvikling i kjøttprosent. Statistikk fra Animalia viser at den gjennomsnittlige kjøttprosenten i år 2000 var 54,9 prosent, mens den i 2024 var 60,5 prosent.
Balansegjødsling – er det en mulighet? Balansegjødsling er lansert som en mulighet i ny forskrift. Ved å sette opp et positivt fosforregnskap for gården er det mulig å gjødsle mer fosfor enn nye standardgrenser. Men er dette en mulighet i praksis?
Dømt til fengsel etter grov dyrevelferdssak En svinebonde fra Verdal i Trøndelag er dømt til ett år og fire måneders ubetinget fengsel for grov og langvarig mishandling av over 1.800 griser. Ifølge dommen i Trøndelag tingrett har dyrene levd under alvorlige forhold, med omfattende mangel på fôr, helseoppfølging og plass.
Må sanere etter dioksinfunn Vestøl gård i Agder har en svinebesetning som går ute. Funn av dioksin gjør at de nå må avlive besetningen og destruere kjøttet. Og det er eieren som må bære tapet.
Nøkkelen til produktive og holdbare dyr Hvordan kan målrettet fôring av rekruttpurker bidra til bedre fruktbarhet, helse og økonomi i svineproduksjonen? Nye anbefalinger fra Felleskjøpet Rogaland/Agder peker på at en balansert fôringsstrategi er avgjørende for å sikre purker med lang levetid og høy livstidsproduksjon.
Organisering og drift av private veier I veglova skilles det mellom offentlige og private veier. Offentlige veier driftes av det offentlige på ulike plan: Statlig, fylkeskommunalt og kommunalt. For private veier finnes det ingen slik offentlig drifter og regulator.
Norsvin med tydelige krav Norsvin har utarbeidet innspill til årets jordbruksforhandlinger. Svineprodusentenes inntekter avhenger hovedsakelig av markedet, men oppgjøret påvirker fortsatt kostnader og vilkår. Norsvin etterlyser forutsigbare rammevilkår og tiltak som ikke påfører produsentene økte utgifter.
Ny gjødselforskrift gir utfordringer For satellitter i purkering blir krav om spredeareal mer enn tredoblet i ny gjødselforskrift. Men dette er kanskje ikke nok. Ole Martin Haugen i Ullensaker tror utfordringene med ny gjødselforskrift er større enn mange tror.
Strengere krav i ny gjødselforskrift Den nye forskriften innebærer redusert fosforgjødsling, strengere krav til spredeareal for husdyrgjødsel, kortere spredeperiode, samt økt krav til lagerkapasitet, gjødseljournal og dokumentasjon.
Kamp om husdyrgjødsla Det satses på biogass i Norge. På Jæren og på Skogn i Trøndelag er det store anlegg som gjelder. I resten av landet er oppskriften mindre og mellomstore fellesanlegg. Og på Jæren er det kamp om å sikre seg avtaler med bøndene.
Biogass - en gunstig løsning? Fem gårdbrukere i Ringsaker har sammen med landbrukskontoret i kommunen dannet gruppen "Biogass Ringsaker". Målet er å være et kontaktledd mellom gårdbrukere og biogassaktører.
Duroc-forskning gir ny innsikt Veterinærstudenter fra Ungarn har undersøkt hvordan TN Duroc-avkom presterer sammenlignet med andre farlinjer. Forskningsresultatene kan ifølge studentene få betydning for avlsvalg og produksjonsstrategier.
På Hedmarken satses det også på biogass Bønder på Hedmarken har tatt store steg i biogass-satsingen, og det forholdsvis nyetablerte selskapet Robe AS spiller en sentral rolle i utviklingen. Med støtte fra Innovasjon Norge, Næringsfondet i Stange kommune samt Romedal- og Stange Almenning, jobber de for å realisere et biogassanlegg i regionen. Prosjektleder Sverre Lang-Ree mener dette kan bli et viktig løft for landbruket.
Biogass – en gunstig løsning? Fem gårdbrukere i Ringsaker har sammen med landbrukskontoret i kommunen dannet gruppen "Biogass Ringsaker". Målet er å være et kontaktledd mellom gårdbrukere og biogassaktører.
- En lidenskap å jobbe med dyr På Varhaug i Hå kommune driver Monika Bratland og Cato Aarsland foredlingsbesetning på landsvin. I høst vant de foredlingsbesetningsoppgjøret. Vi dro til Rogaland for å lære mer om avlsarbeidet på Bratland gård.
Gjensidige gir bedre dekning for SPF Gjensidige endret fra nyttår sin husdyrforsikring. Det betyr bedre dekning for produsenter med SPF-status. Samtidig blir det en begrensning i dekning ved APP-utbrudd i konvensjonelle besetninger. Det er også nytt at Eika og Fremtind forsikring har fusjonert. Selskapet blir nest størst på landbruk.
Gris, fisk og forsøksdyr Stortinget skal i vår behandle ny dyrevelferdsmelding. Nylig holdt dyrevernalliansen seminar om dyrevelferd og meldingen. Gris og laks fikk mye oppmerksomhet.
Økte fôrpriser bremser lønnsomheten Fra 2023 til 2024 gikk prisen utbetalt per kg slakt ned med ca. kr 1,80 og smågrisprisen gikk ned med nærmere 100 kroner. Kraftfôrprisene viste en nedgang på seks-sju øre per fôrenhet for Format Vekst 120 og Format Laktasjon, mens Format Drektig og Kvikk 1 gikk ned med henholdsvis 10 og 16 øre per fôrenhet.
Husk registreringsfristen for årsstatistikk 2024 er historie og det er tid for statistikk, rapporter og analyser av resultatene i svineproduksjonen. For at din besetning og dine data skal bli med i Ingris årsstatistikk for 2024, må alt som har skjedd i 2024 være registrert innen 15. februar 2025.
Et interessant alternativ? Datastyrte fôrstasjoner til drektige purker ble introdusert i Nederland i 1982. Utviklingen var nok inspirert av at teknologien allerede var i bruk for melkeku.
Mer norskprodusert i kraftfôr Salg av fjørfefôr fortsetter å øke mens salg av kraftfôr til storfe går ned. For gris er situasjon uendret siste år.
CO2-skatt på husdyr fra 2030 Det innføres skatt på CO2-utslipp i dansk landbruk fra år 2030. Og fra 2035 mer enn dobles CO2-skatten. C02-skatten rammer storfeproduksjon klart hardest, men betyr også mye for gris.
Rekordstore soyaavlinger Brasil har rekordår for soyaavlinger. Likevel forventes høyere internasjonale priser for flere protein- og kornråvarer framover. Årsakene er vanskelig tilgang på GMO-fri vare, Donald Trump, svak norsk krone og utsikter til lave hveteavlinger.
Gris slår kylling Fokus på større andel norske fôrråvarer samt overgang til en saktevoksende kyllingrase gjør gris til en vinner framover.
Brukbart DB i leid grisehus Ellen Margrethe Mathiassen og Alf Mauritz Honnens i Bjerkreim oppnår nær 800 kroner i dekningsbidrag på slaktegrisen. De har en gjennomsnittlig slaktevekt på drøyt 80 kilo og fôrforbruket er under 2,4 fôrenheter. Maks sluttfôring er svært høy.
Slik sikres god beinhelse Under høstens fagseminar delte Norgesfôr, Felleskjøpet og Fiskå Mølle sine erfaringer og strategier for å fremme god beinhelse hos purker. Gjennom foredragene ble viktigheten av balansert ernæring, nøyaktig mineraltilførsel og praktiske fôringsrutiner belyst.
Fôrstrategi bak suksessen Hans Martin Landstad og Elisabeth Berg holdt i november i fjor et foredrag for interesserte produsenter fra hele landet som var samlet på Gardermoen under Norsvinskolens årlige fagseminar.
Smart ombygging til framtidas smågrisproduksjon Med fokus på smartere løsninger for smågrisproduksjon tok Bjørn Åge Fjeset fra Fjøssystemer scenen under Norsvinskolens fagseminar i høst. Foredraget gav innsikt i hvordan grisebønder kan optimalisere driften ved å utnytte eksisterende bygninger og samtidig møte de nye kravene til dyrevelferd.
Bygget om fra slaktegris til kombinert Jon Johansen i Hof, Vestfold har bygget om slaktegrishuset til et hus tilpasset kombinertproduksjon med to puljer i året. Dekningsbidraget blir trolig omtrent som før, men Johansen får to årlige arbeidstopper.
En global arena for økt dyrevelferd og avansert teknologi EuroTier 2024 i Hannover befestet sin posisjon som verdens største og viktigste messe for husdyrproduksjon. Med over 2 100 utstillere fra 52 land, og nærmere 120 000 besøkende fra 149 nasjoner, fremsto årets messe som en global plattform for innovasjon, bærekraft og kunnskapsdeling.
Mye folk og fornøyde utstiller Årets Agroteknikk på Lillestrøm ble en suksess. Antall besøkende tangerte nesten 2021-utstillingen.
Nybygg i Trøndelag - renovering i sør I-mek markedet for gris har tatt seg noe opp. Det er fortsatt få som bygger nytt, men en del renoverer 20-30 år gamle grisehus. Og noen investerer i automatisk strøanlegg eller veiing av slaktegris med kamera.
Men de "rette" kundene får lån Jæren Sparebank har flere hundre landbruskunder på Jæren. Nesten halvparten av disse har i dag over fem millioner i gjeld til banken, og noen har over 20 millioner i gjeld. Men den "rette" kunden får lån.
Nye fødebinger med gummimatter Roald Fuglestad i Hå har bygd om og fått nye fødebinger med gummimatter. – Det synes vi fungerer godt, sier Fuglestad.
Store fødebinger og gjødselseparering Fødebinger på rundt ni kvadratmeter blir mer og mer vanlig i nybygg. Det er 50 prosent over dagens krav. På Funderud i Rakkestad har de bygd fjøs med fødebinger på 9,4 m2.
Nye binger med brukt innredning Bodil og Vegard Lea hadde enebolig, tre barn og jobb i anleggsbransjen. Så ble nabogården til salgs.
På et bureisingsbruk bygges det et slaktegrishus Det bygges få nye slaktegrishus i dag. Men i skogene i Froland ved Arendal reiser det seg et helt nytt slaktegrishus. Og dette skjer på et bureisingsbruk.
Dette er årets beste avlsbesetninger Avlsbesetningene har en sentral rolle i det norske avlsarbeidet på gris. Her presenterer vi besetningene som oppnådde de aller beste resultatene i året som er gått.
Avlsbesetningsmøtet 2024 14. og 15. november arrangerte Norsvin det årlige møtet for avlsbesetningene. 105 deltakere var samlet på Scandic Hamar. Tilstede var, foruten foredlings- og formeringsbesetnigseiere, representanter fra styret, slakteriene og Helsetjenesten for Svin.
Sortering på flere kolonner Det er kommet på plass en ny sorteringsfunksjon både i purkeoversikten og i oversikten for merka smågris som gjør det mulig å sortere på flere kolonner etter hva man selv ønsker. Dette er funksjonalitet som flere har savnet.
Bidrar til økt bærekraft Den nye rånetest- og forskningsstasjonen er dobbelt så stor som gamle Delta Norge. Norsvinsjef Olav Eik-Nes og teknologidirektør/konstituert konsernsjef Hans Olijslagers i Topigs Norsvin forteller mer om viktigheten og bidraget fra Delta Norge på veien mot en mer bærekraftig svineproduksjon.
Det er ikke et vanlig fjøs Norsvin åpnet i juni den nye teststasjonen Delta Norge i Løten kommune. Anlegget representerer et betydelig teknologisk fremskritt i forhold til tradisjonelle fjøs og vil sette nye standarder for testing av råner og utvikling innen svineavl.
12 på Delta Gjester fra mer enn 20 ulike land kom på åpning av nye Norsvin Delta i juni. Gjestene representerte en produksjon på over tre million purker. Det er 60 ganger mer produksjon enn vi har i Norge. SVIN intervjuet noen av de som kom.
Bra for den tyske kunden Tysklandsjef Eduard Eissing i Topigs Norsvin uttrykte stor entusiasme under åpningen av Delta Norge og fremhevet avanserte avlsteknikker og ny teknologi.
- Det var ei tøff tid Willy Finnbakk fra Bryne var styreleder i Norsvin i det han kaller den tøffe tida. Han var også på åpningen av Delta Norge og vi tok en kjapp prat.
