Strengere gjødselforskrift gir bonden utfordringer Ny gjødselforskrift er vedtatt, og den vil få konsekvenser for mange norske svineprodusenter. Forskriften innebærer blant annet strengere krav til fosforgjødsling, redusert spredefrist på høsten og skjerpede krav til lagerkapasitet.
Norge kan ikke stå alene i en ustabil verden Geopolitiske spenninger og økonomisk uro preger verden. Vi nærmer oss antakelig en ny handelskrig. Det er særlig EUs svar på nye amerikanske handelshindringer som kan få store konsekvenser for Norge.
Gode muligheter for grisen Global usikkerhet og skjerpede krav til bærekraftig matproduksjon gjør det betimelig å rette oppmerksomhet mot hvilke matproduksjonsformer som er mest tilpasningsdyktig.
Unge bønder: Hold hodet kaldt og hjertet varmt Ingen av oss blir yngre. Derfor er det ekstra gledelig å se at næringa nå tiltrekker seg en ny generasjon bønder som tør å satse. Ungdommens pågangsmot er gull verdt, men det må kombineres med realisme for å lykkes i en bransje hvor marginene er små og investeringene store.
Er alle slaktegrisprodusentene med på spleiselaget? I en nylig reportasje i SVIN ble det løftet frem påstander i et intervju med svineprodusentene Torleif Stople og Magnar Fjeldheim fra Haugalandet om at slaktegrisprodusenter føler seg oversett av Norsvin.
Kan et gårdsråd bidra på veien mot en mer stabil økonomi? Mange svineprodusenter i Norge står overfor visse økonomiske utfordringer. Med stigende kostnader, lavere priser på svinekjøtt og et betydelig investeringsbehov, har mange produsenter en utfordrende økonomisk hverdag.
Er vi godt nok forberedt på krise? Matsikkerhet er en grunnleggende del av Norges nasjonale beredskap. Nils Ole Foshaug fra Arbeiderpartiet understreker at matsikkerhet er essensielt, spesielt i krise- eller krigssituasjoner. Regjeringen har lansert en strategi for å styrke matsikkerheten, og økt inntektene for bøndene gjennom jordbruksoppgjørene.
Utviklingen i EU I en tid hvor europeisk landbruk gjennomgår større endringer, står norske bønder – også svineprodusenter – overfor både direkte og indirekte utfordringer.
En reell trussel for norsk svineproduksjon I kjølvannet av oppdagelsen av afrikansk svinepest (ASP) blant villsvin i Sverige, er bekymringene rundt sykdommens potensielle spredning til Norge blitt forsterket. ASP, som er en av de mest alvorlige grisesjukdommene i verden, har konsekvenser som strekker seg langt utover dyrehelsen alene.
Dagens ordning har tjent norsk svineproduksjon godt over tid I lys av diskusjonen om markeds- og produksjonsreguleringen for svinekjøtt omtalt på side 12 i dette nummeret av SVIN, er det viktig å reflektere over styrkene i det nåværende systemet.
Eksport av genetikk holder trykk på avlsarbeidet Landsvinet har vært en del av Norsvins avlsarbeid siden etableringen av organisasjonen i 1958. Men historien er mer komplisert og vakker enn som så. Og svineholdet har lange tradisjoner her til lands.
Tøffere tider Vi leser i dette nummeret av SVIN at det er tøffere tider for mange. Det kan det også bli for oss – for fagbladet – dersom vi ikke henger med i svingene og evner å omstille oss.
Hva er årsaken til at salget svikter? Før sommerferien meldte Nortura Totalmarked om ubalanse i markedet for svinekjøtt. Årsaken er lavere salg av helt slakt og noe høyere tilførsler.
Skal kraftfôrprisen ned? I vinter var kraftfôrindustrien raskt ute med å formidle hvor mye energikostnaden utgjorde på kraftfôrprisøkningen.
Færre svinebønder i nord I Svin nr. 3-23 leser vi om den dramatiske utviklingen i antall svineprodusenter i Troms. I løpet av snaue tre ti-år har antallet sunket til en tiendedel av nivået som var på midten av 90-tallet.
Er det forsvarlig å publisere navnene? Smaalenene Avis, som er en lokalavis for kommunene Indre Østfold, Marker og Skiptvet, har publisert flere nyhetsartikler i løpet av januar og februar i forbindelse med at Mattilsynet 17. januar offentliggjorde at det var over 50 prosent regelbrudd i norske svinebesetninger.
Det er alvorlig I Mattilsynets rapport om tilstanden i norske grisehus ble lagt fram tidligere denne måneden.
Hvor skal Svin? I Svin nr. 8 ble det publisert et intervju med tidligere redaktør Tore Mælumsæter som har stått ved roret i hele 21 år. Han har mer eller mindre egenhendig skapt et produkt for norske svineprodusenter og relatert næring som det virkelig står respekt av.
En fersk redaktørs bekjennelser Å skrive den første lederartikkelen når du nettopp har overtatt som ansvarlig redaktør i et redaksjonelt medium kan faktisk være et avgjørende øyeblikk. Og det er tanker om akkurat det som har opptatt meg de siste dagene.
Prisøkningene slukes av kostnader Denne gangen er økonomi og energi temaet i Svin. Krigen i Europa har gjort dem mer utfordrende enn de fleste kunne drømme om for et snaut år siden.
Avdempet optimisme Mye blir som før, men det blir færre og større produsenter. Dyrevelferd, helse og bærekraft blir viktigere enn før. Tollvernet vil fortsatt stå sterkt, og konsesjonsreglene vil i hovedsak bestå. Purkene får flere avvente grisunger, og vi bruker stadig mer norskprodusert protein i fôret.
Blir dette et løft? Partene i jordbruksoppgjøret ble enige i år. Avtalen som ligger på bordet har nominelle tall som virker astronomiske i forhold til de vi er vant til. Så da skulle vel alle være fornøyde og alt være bra?
Avlseventyret Norske purker fortsetter sin eventyrlige effektivitetsutvikling. Det blir stadig flere levendefødte og avvente smågriser per kull i Norge. Ikke bare stiger grisingsprosenten og kullstørrelsen. Overlevelsen hos spedgrisene er også stabil. Hvordan er dette mulig?
Har aldri vært mer verdt En hel haug med vekslende landbruksministre har hatt nye gjødselforskrifter på pulten sin. Men lite har skjedd. Ingen har turt å skjære igjennom og ta beslutninger. Nye forskrifter har vært diskutert i 10 – 15 år, men ennå har det ikke kommet noen avklaringer.
Dyrevelferd i EU og Norge Svin har sammenliknet dyrevelferdskrav for griseproduksjon i EU og Norge. Detaljene kan du lese om i dette bladet. I EU er Sverige klart best på dyrevelferd.
Grisen er grønn Grisen er en viktig del av det grønne skiftet. Den er rett og slett en klimavinner. Det er få proteinmatvarer som har lavere klimagassutslipp. Dette dokumenteres grundig i denne utgaven av bladet.
En god start Det er langt igjen til målet om uvarslete tilsyn i 600 svinebesetninger, så resultatene fra første og andre tertial i år må vurderes som det de er; foreløpige. Det er for tidlig å trekke klare og entydige konklusjoner ennå.Men noe kan vi likevel si om de besetningene som faktisk er kontrollert. Det er ikke funnet alvorlig vanskjøtsel i noen av disse besetningene. Ingen er meldt til politiet, og det er ikke fattet vedtak om avvikling av svinehold eller reduksjon av dyretallet. Det er heller ikke funnet brudd på regelverket knyttet til fiksering av purker, eller kastrering av griser. Med ett unntak har det vært uvarslete tilsyn i alle besetningene. Produsentene har ikke fått varsel om at det skal komme tilsynsbesøk. De representerer et gjennomsnitt av populasjonene, og de er tilfeldig utvalgt av Veterinærinstituttet.Det er med andre ord hverdagens dyrehåndtering hos et tilfeldig utvalg av produsenter som er lagt under lupen. Det er likevel oppdaget brudd på regelverket i annenhver besetning når det gjelder bruk av rotemateriale og strø. Det er alvorlig nok, og her er det åpenbart noe å ta tak i. Men det faktum at det er avdekket regelbrudd i en svinebesetning er ikke ensbetydende med at grisene lider. Som Mattilsynet selv skriver i rapporten; en bonde kan for eksempel ha mangelfull dokumentasjon på veterinærbehandlinger uten at grisene lider av den grunn. Og ingen griser skal lide. Hvis vi lager oss et tankeeksperiment og sier at det har vært 500 griser i gjennomsnitt hos de 168 besetningene som er kontrollert, så er det ikke langt unna 100 000 griser som faktisk er kontrollert. Av vedtakene som gjaldt behandling av syke og skadde dyr ble det gitt 11 avlivingsvedtak. Dette er noen tiendedels promille av antallet griser som faktisk er kontrollert, og det oppgis ikke om disse var under behandling eller allerede var satt i sykebinge. De foreløpige resultatene er ingen fasit. Det gjenstår resultater fra ytterligere 432 besetninger. Men de foreløpige rapportene bør kunne karakteriseres som en god start.
Når råvarene blir rådyre Kraftfôret har gått saftig opp i pris det siste året. Det skyldes ikke først og fremst at norskprodusert korn betales bedre enn før. Det skyldes først og fremst at det har vært en generell prisøkning på råvarer i hele verdensmarkedet.
Mat- og fôrpriser til værs Globale matvarepriser har steget 12 måneder på rad. Internasjonale priser på viktige kraftfôrråvarer har også steget kraftig i 2021. Verdens kornlagre bygges ned for femte året på rad, og beholdningen dekker nå cirka 95 dagers forbruk.
Kverner jevnt og trutt Norske kjøttbedrifter har kvernet jevnt og trutt i koronaåret som ligger bak oss. Pandemien har gitt kjøttindustrien økte driftskostnader. Men dette har i stor grad blitt oppveid av økt produksjon og salg.
Stabilt kjøttunderskudd Ved utgangen av uke 16 hadde Norge importert 3678 tonn svinekjøtt hittil i år. Det hjalp altså ikke at produksjonen av svinekjøtt på 38 848 tonn faktisk var to prosent høyere enn til samme tid i fjor.
De små taper mest Variasjoner i puljetillegg og bonuser fra slakteriene gjør at store smågrisprodusenter får klart bedre dekningsbidrag enn små. Dekningsbidraget per purke kan bli opptil 4000 kroner mindre hos en liten smågrisprodusent, eller opptil 170 000 kroner i sum for hele gården.
Presisjon også i grisehuset GPS-styrt såing og gjødsling. Bruk av droner for å kartlegge avlingspotensialet i åkeren. Nitrogensensorer som fanger opp behovet for gjødsel på ulike områder av skiftet. Og om noen år går både traktorer og biler for egen maskin. Utviklingen går fort både teknisk og agronomisk ute i det fri.
Atskillig friskere fôrpris Det er urolige tider på de internasjonale råvarebørsene. Soyaprisene har gått kraftig opp siden desember i fjor, og de vil fortsette å stige. Prisøkningene bare på denne proteinråvaren kan komme til å øke prisene på svinefôr her hjemme med 15 – 20 øre per kg i løpet av svært kort tid.
Grisen og mennesket For første gang presenteres Norsvins studiekurs for svineprodusenter og andre i bransjen her i Svin. Denne gangen er det grisenes atferd som saumfares, deres etologi. Klarer vi egentlig å forstå alle signalene som dyra sender til oss tobente, eller de andre grisene i flokken?
Sjekk det viktigste Før jul får vi mer informasjon om hva Mattilsynet vil legge vekt på i den nye tilsynskampanjen som skal kjøres i svinenæringa i 2021. En del bønder på sør-vestlandet har antakelig litt dårlige erfaringer med den forrige, men det har rent ganske mye vann i havet etter den tid.
Ikke tid for konsesjonsdebatt Den siste septemberprognosen fra Norturas Totalmarked for 2020 og 2021 viser at det fortsatt vil være litt for lite svinekjøtt i markedet. En viktig forutsetning i prognosen er at samfunnet gradvis vil normaliseres til neste år.
Litt hyggeligere høst Det blir litt hyggeligere å gå i grisehuset i høst, og det var jammen på høy tid.
Gass og bråbrems samtidig Også for ansatte og eiere i norsk kjøttindustri ble torsdag 12. mars en dag de sent vil glemme.
Rekordene blir slått Er det grenser for effektivitetsveksten til norske purker? Vi skal ikke driste oss til å svare skråsikkert på det. Veksten er i hvert fall veldig sterk.
I løvens hule Noen svineprodusenter tør virkelig å gå nye veier, også i Danmark. Brødrene Bertel og Henrik Bovbjerg har, sammen med Bertel Hestbjerg, etablert Bovbjerg Genetics AS med TN70 som bærende genetisk materiale.
Sundt bondevett er fortsatt bra I dette Svin kan du lese at regjeringen foreslår avgrenset dobbelt mottaksplikt for kjøtt. Hva betyr egentlig det? Vi prøver å kaste lys over temaet.
Nå står vinduet på gløtt Det blir underdekning av svinekjøtt på 1500 tonn i første og tredje tertial, men en overdekning på 700 tonn i andre tertial. Oppsummert gir dette et forventet underskudd av svinekjøtt på 800 tonn på årsbasis i 2020.
Tid for et økonomisk løft Det er tid for å be om et løft i målprisen på svinekjøtt. Tilførslene av svinekjøtt synker, markedet stabiliseres gradvis, og frafallet av svineprodusenter skyter fart. Nærmere ti prosent av slaktegrisprodusentene har kastet kortene i løpet av det siste året eller to.
Tid til omstilling for alle Regjeringen har talt. Det blir begrensninger på hvor mange utrangerte avlspurker som kan slaktes per år. De siste åra har det i praksis vært slik at mindre enn 100 av purkeprodusentene har slaktet en tredjedel av purkene i Norge.
Grisebønder i grønt skifte Norske svineprodusenter blir stadig flinkere til å tenke bærekraft. Det ser vi mange eksempler på, og du kan lese om flere som satser på energisparing og bærekraft i denne temautgaven av Svin.
Gris er god sirkulærøkonomi Grisen har et svært gunstig klimaavtrykk sammenliknet med andre husdyrproduksjoner. Selv om verdens svineproduksjon er stor, så blir den likevel liten i den store sammenhengen når det gjelder ressursforvaltning.
Smitterisikoen er stor Det alle svineproduserende land i Europa frykter aller mest om dagen er afrikansk svinepest. Det er smittetrussel nummer én. Ingen behandling eller vaksine kan knekke den, og skadepotensialet er enormt.
Svineproduksjon ved et veiskille Mange svineprodusenter føler nå at produksjonen deres står ved et veiskille. Stram økonomi over lengre tid har presset økonomien og betalingsevnen hardt. Dette skyldes først og fremst ubalansen i svinekjøttmarkedet. Den svir.
Good Food from Norwegian Wood Det er rett og slett et lite eventyr som er realisert gjennom Foods of Norway-prosjektet. Å kunne utnytte biomassen fra norske råvarer som verdifull proteinkilde i fôret til husdyr lar seg gjennomføre i praksis. Det har Foods of Norway-prosjektet dokumentert.
Et helt nødvendig vedtak Det var et helt nødvendig vedtak Omsetningsrådet gjorde på sitt møte den 21. november i høst. Ubalansen i svinekjøttmarkedet har blitt så stor at noe måtte gjøres.
De globale utfordringene Fire år etter fusjonen i 2014. Hvordan har det egentlig gått med Topigs Norsvins internasjonale engasjement?
Alle kan bli vinnere På førstesiden av denne utgaven av Svin ser du innfrosne griseskrotter fra gulv til tak. De ligger her i minus 20 grader på et reguleringslager i Rakkestad til noen finner det for godt å tine dem opp igjen. Det finnes flere av dem i Rogaland og i Trøndelag. Vi har rekordstore reguleringslagre av svinekjøtt, mellom 6 og 7000 tonn.
Nye forskrifter på faglig grunn Mange venter spent på hva som blir regjeringens forslag til nye husdyrgjødselforskrifter. Det har gått mange statsråder inn og ut av landbruksdepartementet uten å få gjort noe med den saken.
Noe kan gjøres med problemet Slik situasjonen er i dag taper ei samlet svinenæring en kvart milliard kroner i året på overproduksjonen. 250 millioner kroner er mange penger.
