Svineproduksjon ved et veiskille
Mange svineprodusenter føler nå at produksjonen deres står ved et veiskille. Stram økonomi over lengre tid har presset økonomien og betalingsevnen hardt. Dette skyldes først og fremst ubalansen i svinekjøttmarkedet. Den svir.
Utkjøpsordningen av smågrisprodusenter fører i år til at en del produsenter inngår avtale om å avstå fra all form for svineproduksjon i minst sju år. I praksis vil dette for de fleste bety at de gir opp svineproduksjonen for godt. Det er en tung beslutning å ta.
Vi tror at de tanker og følelser som trøndelagsprodusenten Trond Dahlen gir uttrykk for i denne utgaven av Svin er ganske representative for mange. Han signerer avtalen om utkjøp, men holder seg for nesen. Det som kanskje svir mest er at det gode slaktegrishuset han bygde for noen år siden på en nabogard han kjøpte ikke lenger kan brukes. Skal det stå helt tomt i sju år? Hvilke konsekvenser får det for datteren som er ferdig utdannet og kanskje vurderer å overta om et par år?
I starten var det flere som viste interesse for utkjøpsordningen, men mange har etter hvert falt fra. De ser kanskje at det økonomiske vederlaget for å delta ikke gjenspeiler den verdien som grisen faktisk har som tilleggsproduksjon på garden. Kanskje er det grisen som sammen med annen produksjon gir hele gardsbruket livskraft og levedyktighet i et lengre perspektiv? Vi snakker her om familiebruk som ikke har spesialisert seg og spisset produksjonen på superintensivt vis. Var det ikke nettopp fordeling av kraftfôrkrevende produksjoner på flest mulig bruk med basis i familiejordbruket som var intensjonen bak husdyrkonsesjonsregelverket?
