Lovverk og livsgrunnlag

For bøndene som har satset på engangspurkemodellen, var dette aldri en hemmelig drift - under radaren. Som daglig leder Rolf Gunnar Husveg i Fatland Jærens AS påpeker, var praksisen åpen, kjent og godkjent av Mattilsynet, statsforvalteren og Landbruksdepartementet. Flere produsenter har hatt besøk av både tilsynsmyndigheter og politikere uten antydning om at de var på kant med regelverket. Mange bygde derfor fjøs til titalls millioner i god tro.

Når regelverket ble endret og trådde i kraft ved nyttår 2024, var det derfor for mange ikke bare et faglig spørsmål – det var et personlig og økonomisk jordskjelv. Noen mistet en fjerdedel av produksjonen. Andre står med tomme fjøs og lån som må betjenes. Enkelte har valgt å legge ned. Flere, som Henrik Mørk Eek, tar nå kampen til retten.

Likevel er myndighetenes bekymring forståelig. Engangspurker ga mulighet for å produsere smågris i en skala langt over det det som var lovens intensjon. Det ble skapt store enheter som utfordret konsesjonsgrensene, og som risikerte å presse ut mindre aktører. Når Statsforvalteren i Rogaland advarer mot kreative tilpasninger – som å splitte produksjonen mellom ektefeller eller skjule purketransaksjoner bak fiktive rundballesalg – er det ikke bare regelrytteri. Det handler om å bevare tilliten til et system som forutsetter at alle følger de samme spillereglene.