LEDER
Lovverk og livsgrunnlag
Debatten om engangspurker og konsesjonsgrenser har lenge vært en verkebyll i norsk svineproduksjon. På den ene siden står myndighetenes ønske om å sikre spredt produksjon. På den andre siden står produsenter som opplever at rammebetingelsene endres over natten – med dramatiske følger for investeringer, drift og familieliv.
For
bøndene som har satset på engangspurkemodellen, var dette aldri en hemmelig
drift - under radaren. Som daglig leder Rolf Gunnar Husveg i Fatland Jærens AS påpeker,
var praksisen åpen, kjent og godkjent av Mattilsynet, statsforvalteren og
Landbruksdepartementet. Flere produsenter har hatt besøk av både
tilsynsmyndigheter og politikere uten antydning om at de var på kant med
regelverket. Mange bygde derfor fjøs til titalls millioner i god tro.
Når
regelverket ble endret og trådde i kraft ved nyttår 2024, var det derfor for
mange ikke bare et faglig spørsmål – det var et personlig og økonomisk
jordskjelv. Noen mistet en fjerdedel av produksjonen. Andre står med tomme fjøs
og lån som må betjenes. Enkelte har valgt å legge ned. Flere, som Henrik Mørk
Eek, tar nå kampen til retten.
Likevel
er myndighetenes bekymring forståelig. Engangspurker ga mulighet for å
produsere smågris i en skala langt over det det som var lovens intensjon. Det
ble skapt store enheter som utfordret konsesjonsgrensene, og som risikerte å
presse ut mindre aktører. Når Statsforvalteren i Rogaland advarer mot kreative
tilpasninger – som å splitte produksjonen mellom ektefeller eller skjule purketransaksjoner
bak fiktive rundballesalg – er det ikke bare regelrytteri. Det handler om å
bevare tilliten til et system som forutsetter at alle følger de samme
spillereglene.