Er vi godt nok forberedt på krise?
Matsikkerhet er en grunnleggende del av Norges nasjonale beredskap. Nils Ole Foshaug fra Arbeiderpartiet understreker at matsikkerhet er essensielt, spesielt i krise- eller krigssituasjoner. Regjeringen har lansert en strategi for å styrke matsikkerheten, og økt inntektene for bøndene gjennom jordbruksoppgjørene.
Men hvor robust er egentlig denne strategien? Norge har en selvforsyningsgrad på ca. 40 prosent, og en dekningsgrad på rundt 90 prosent, dersom vi korrigerer for fôret som er importert fra utlandet. Dette betyr at vi er avhengige av import av nesten halvparten av det vi spiser. I en krisesituasjon, hvor grensene stenges og import stopper, vil vi klare oss med det vi produserer selv? Er strategien til regjeringen god nok til å sikre forsyning til befolkningen under ekstreme forhold?
Med dagens selvforsyningsgrad er Norge sårbart. En av de største utfordringene ved en lav selvforsyningsgrad er avhengigheten av internasjonal handel. I en krisesituasjon, som krig eller andre alvorlige forstyrrelser, kan internasjonal handel bli kraftig begrenset eller helt stoppet. Det vil umiddelbart sette press på vår evne til å forsørge befolkningen med nødvendige matvarer.
Regjeringens fokus på å øke bøndenes inntekter er et skritt i riktig retning. Økte inntekter kan gjøre det mer attraktivt for flere å drive med jordbruk og dermed øke produksjonen. Men det er behov for en mer helhetlig tilnærming som inkluderer investeringer i teknologi, forskning og utvikling av nye, mer bærekraftige produksjonsmetoder. I en situasjon med stengte grenser og importstopp vil vi være avhengige av å bruke alle tilgjengelige ressurser på en klok måte. Som avdelingsdirektør Knut Løkstad i Nærings- og fiskeridepartementet påpeker vil sjømat kunne spille en kritisk rolle. Fisk og sjømat utgjør opp mot 60 prosent av beredskapspotensialet. Dette er en betydelig ressurs, men det er usikkert om det vil være nok til å kompensere for mangelen på andre matvarer.