Et helt nødvendig vedtak

Reduserte muligheter for produksjon av smågriser er den beste måten å regulere svinekjøttmarkedet på når ubalansen blir så stor som den er. En gris som ikke er født, blir heller ikke slaktet.

Vedtaket betyr at det åpnes for å kunne redusere tallet på avlspurker med 4000. For dette får produsenten en godtgjøring. Pengene er betalt av kjøttprodusentene sjøl, nettopp med tanke på at det kan bli behov for dem når situasjoner som dette krever det. En tinglyst forutsetning om at de som deltar i utkjøpsordningen må avstå fra svineproduksjon i minst sju år vil også bety at ordningen får langvarig effekt. Aller helst ville naturligvis alle svineprodusenter gjerne sett at det ikke hadde vært nødvendig å ta så sterke virkemidler i bruk som dette. Men nå var tiden inne.

Det er 19 år siden landbruket sist gjennomførte et tilsvarende markedsreguleringstiltak i svinekjøttmarkedet. I 2000 ble det også slaktet ut purker og lette griser. Etter det har det riktignok vært diskutert og foreslått liknende tiltak et par ganger, uten at de har fått støtte. Og så hadde vi en ordning med premiert reduksjon av slaktevekter i 2007. Så ingen skal si at landbruket misbruker den muligheten som omsetningsloven åpner for når det gjelder regulerings­tiltak. En tyr ikke til så sterke virkemidler i utide.