Positivt for beinhelse hos slaktegris

Det er mange faktorer som påvirker beinhelsa på grisen. Både genetikk, oppstalling og fôring er viktige elementer. I dette forsøket ønsket vi å sette søkelys på de ernæringsmessige sidene av beinhelseutfordringer. Problemer med bein kan skyldes en utilstrekkelig mengde av vitaminer og mineraler, og de vanlige mistenkte er kalsium, fosfor og D-vitamin og samspillet dem imellom. Kalsium og fosfor er viktige for dyr i vekst, og for at forholdet mellom disse mineralene skal fungere optimalt må det også være nok D-vitamin tilgjengelig. Vitamin D er nemlig viktig for kontroll og omsetning av kalsium- og fosfornivåer, og dermed også god beinvekst. Vitamin D er også viktig for grisens immunitet, muskelvekst og reproduksjon.

Mer biotilgjengelig D-vitamin

Sola er en viktig kilde til D-vitamin både for gris og mennesker, men fordi grisen vår tradisjonelt oppstalles innendørs er den avhengig av å få nok D-vitamin gjennom fôret. D-vitamin som gis i fôret må gjennom to aktiveringsprosesser i grisens kropp. Først gjennom nyrene og så gjennom leveren, før D-vitamin er i en form som grisen kan utnytte. Men det finnes produkter på markedet som hopper over den første aktiveringsprosessen i grisens kropp og dermed gjør D-vitaminet mer tilgjengelig for grisen og i større mengder. Og det var et slikt produkt vi testet ut i dette forsøket. Den mer tilgjengelige formen omtales som 25-OH-D3 og produktnavnet er HyD. Sistnevnte har vært brukt i fôr til purker i Norge i flere år, men det har ikke vært så vanlig å inkludere det i slaktegrisfôr på grunn av kostnaden. nNå har det blitt mer vanlig å inkludere noe 25-OH-D3 i fôret også til smågris og slaktegris.

Masteroppgave ved NMBU

Data fra forsøket ble grunnlaget for en masteroppgave som ble levert på NMBU denne våren. Forsøksoppsettet vises i figur 1. Maks tillatte mengde med Vitamin D i fôr til gris er 2000 internasjonale enheter (i.e.) per kg fôr, uavhengig av fôrkilde og grisens alder. Så i dette forsøket valgte vi å teste maks dose Vitamin D3 per kg fôr mot maks dose 25-OH-D3 per kg fôr. Datainnsamlingen inkluderte daglig individuell vekt og fôropptak. I tillegg ble det målt vitamin D3-nivåer i blodet til grisene to ganger, samt tatt en vurdering av eksteriøret til grisene to ganger. Det var totalt 160 DDZL-gris med i forsøket

Høyere startvekt og bedre bevegelse

Forsøket viste at supplement av en mer biotilgjengelig kilde til D-vitamin gav høyere blodserumnivåer av 25-OH-D3, noe som betyr at disse grisene hadde mer vitamin D tilgjengelig i kroppen (figur 2). Disse grisene var også ca. to kg tyngre ved innsett sammenlignet med grisene som kun hadde fått vitamin D3 i smågrisperioden. Resultatene fra eksteriørbedømmingen viste liten forskjell mellom fôringsgruppene, men griser som hadde gått på 25-OH-D3 hele veien hadde signifikant bedre bevegelsesscore sammenlignet med grisene som hadde fått Vitamin D3 hele veien. Produksjonsmessig var det ingen forskjell mellom fôringsgruppene, men gruppen som hadde startet med 25-OH-D3 i smågrisperioden og som gikk over til vitamin D3 i slaktegrisperioden var den gruppa som hadde desidert flest halte griser, selv om det ikke ble regnet noe statistikk på det. Det tyder på at starter man opp med en mer biotilgjengelig kilde som bør man forsettet å fôre med det hele veien frem til slakt.

Selv om det var et lite forsøk så tyder resultatene på at å inkludere en mer biotilgjengelig kilde av Vitamin D, sammen med optimale nivåer av kalsium og fosfôr, i smågris- og slaktegrisfôr var positivt for tidlig tilvekst (smågrisperioden) og for generell bevegelse hos grisen.