For mindre kropp med mer spekk Felleskjøpet reduserer kravet til aminosyrer i drektighetsfôret. Denne justeringen vil bety redusert proteininnhold og lavere fôrpris. Purkene vil kunne oppnå økt spekktykkelse uten at kroppsvekta øker for mye mellom kullene. Lettere dyr betyr også sparte kostnader til vedlikeholdsfôring og forhåpentligvis mindre bevegelighetsproblemer og bedre holdbarhet.
Verdens beste slaktegris ? Ifølge utviklingssjef Anne Stine Ekker i Felleskjøpet Fôrutvikling er det ingen slaktegris i verden som presterer like godt som den norske. – Norske slaktegriser har høyere tilvekst, bedre fôrutnytting og lavere dødelighet enn slaktegris fra alle andre land vi har kunnet sammenligne med, sier Ekker.
God fôring for gode reproduksjonsresultater Kontinuerlig avlsarbeid har økt purkenes kullstørrelse betraktelig siden 90-tallet. God fôring er et begrep som gjennom samme tidsperioden har endret seg fordi våre «toppidrettsutøvere» trenger toppjusterte næringsstoffer i rasjonen.
Fôrer seks ganger om dagen Roy Stensby fra Ringsaker topper listen over slaktegrisbesetninger i siste Ingriskåring. Fôrforbruket hos bonden ved Mjøsa er så lavt som 2,3 fôrenheter. Stensby gir grisen mat seks ganger om dagen.
Råvarer og resepter i en utfordrende tid Alle fôrprodusentene kjenner nå på kroppen at råvareprisene øker, at råvarer er vanskelig å få tak i, og i enkelte tilfeller ikke tilgjengelig i det hele tatt. Vi skal tilbake til 2008 – 2009 for å se samme prisnivå på råvarer.
Norsk jerntildelingsstrategi fungerer godt Grisunger fødes med små jernlagre som brukes opp i løpet av ca. fem dager. Også purkemelka inneholder lite jern. Derfor er det behov for å gi grisungene ekstra jern i dieperioden hvor kraftfôropptaket ennå er beskjedent.
Godt over et normalt kornår Når dette skrives er det meste av årets kornavling i hus. De første prognosene fra markedsregulator var som vanlig på plass i midten av august. Årets andre kornprognose ble klar i midten av september.
Høyere daglig tilvekst med flere eteplasser En dansk undersøkelse viser at ekstra eteplasser gir 30 gram høyere daglig tilvekst hos smågris.
Kan bedre kullstørrelsen Ved bare å bruke øynene når purkenes hold skal vurderes kan en lett gjøre store fôringsfeil. Det er også sammenheng mellom spekktykkelse og kullstørrelse. Derfor startet grisebonden og rådgiveren å skanne dem.
Tre øl til grisen Berme eller gjærprotein fra øl og spritproduksjon er utmerket som protein- og energifôr til slaktegris. På Østlandet får nå sju produsenter berme til slaktegris.
Vil løfte kraftfôrkunnskapen – For mange har kraftfôr blitt et ord for noe negativt og skummelt. Det er noe hemmelighetsaktig over det. Er ikke kraftfôr importert soya? Vi vil bidra til å høyne kunnskapsnivået om dette, sier Trude Ulven.
Raps bra for smågristarmene Sunn tarmhelse er ekstra viktig når smågris skal skilles fra mor og tilvennes fast føde. Nye, mer bærekraftige fôrråvarer kan nå hjelpe til med dette.
Fôring av tyngre gris Det siste året har slaktegrisprodusentene fått bedre betalt for å sende tyngre dyr til slakt, og våre fôringsrådgivere får spørsmål om hva man bør være ekstra oppmerksom på for å utnytte denne muligheten best mulig.
Rikelig grovfôr gir topp resultater Nærøysund helt nord i Trøndelag har vært en kommune med bra grisemiljø. I dag finnes kun tre aktive produsenter. En av dem, Kåre Aakre, oppnår helt topp resultater.
Grunnlaget for suksess legges i drektighetsavdelingen Ikke reduser fôringa de siste dagene før grising. Nye forsøk gir ny kunnskap om fôringen i drektighetstida. På Herningkongressen 2019 snakket Gunner Sørensen fra Seges og Peter Kappel Theil fra Århus Universitet om dette.
Sen fasefôring av smågris – skal, skal ikke? Flere produsenter påstår at det er mye penger å spare på å gå over til et slaktegrisfôr eller svakere smågrisfôr de siste ukene før salg. Våre fôringsforsøk de siste årene viser at det ikke lønner seg. Så hvilken fôringsstrategi skal du velge?
Fôr grisen sterkere Dagens griser bør få et fôr som har et høyere proteininnhold for å kunne utnytte sitt potensiale fullt ut. Dette kan gi bedre tilvekst og fôrforbruk.
Hvis grisen fikk velge Høy og surfôr fungerer bedre enn halm både helsemessig, ernæringsmessig og velferdsmessig. Kanskje det er på tide å la grisen få velge vekk halmen?
Åkerbønner kan delvis erstatte soya Soyaimport var tema på kornkonferansen i januar. Norge importer ca. 0,8 millioner tonn soyabønner. Mer norsk dyrking av åkerbønner og bruk av fiskebeinmel kan erstatte en stor andel.
Høy tilvekst øker fôringskravet Dagens slaktegris har lavere fôrforbruk og høyere tilvekst enn for få år siden. Det setter større krav til fôr og fôring.
Rasktvoksende smågris Mange mente at dette var et av de beste fôredragene på Gris i ‘19. Godt dokumentert med forskningsresultater viste Kari Ljøkjel i Felleskjøpet Fôrutvikling hva som gir høy fødselsvekt, vellykket avvenning og rask tilvekst hos
Prisene svakt opp Prisene på kraftfor øker litt siden i fjor. Samtidig etterspørres et noe sterkere slaktegrisfôr enn før.
Mikser plante- og fiskeoljer Forskere ved Nofima har funnet at en miks av en norsk planteolje og fiskeolje fra Nord-Atlanterhavet kan stimulere dyr og mennesker til å danne sunt omega-3-fett selv.
Oljer kan redusere sink- og medisinbruk Essensielle oljer i kraftfôret kan redusere behovet for medisinsk sink og medisinbruk i smågrisperioden. Det antyder feltforsøk i utvalgte besetninger som Fiskå Mølle har gjort.
Raskere grisinger og økt melkeproduksjon Nederlandske fôringstrender legger større vekt på driftsledelse og overgangsfôring av purkene som gir raskere grisinger, økt melkeproduksjon og overlevelse.
Biokull testes i svinefôr Biokull i skal nå testes som tilsetting i fôr til gris og andre husdyr. Forsøk i Innlandet starter opp i år.
Våtfôr – unngå gjæring og utnytt fordelene Våtfôring har noen fordeler. Grisene kan for eksempel spise samtidig, og en kan utnytte alternative fôrmidler. Samtidig finnes det utfordringer.
Miljøet påvirker produksjon og dyrevelferd Visste du at for hver ˚C under nedre kritiske temperatur øker det frivillige fôropptaket til grisen med ca. 1,5 prosent? Ustabil fjøstemperatur kan derfor øke fôrforbruket. I tillegg til kraftfôr og genetikk er miljøet også viktig.
En av de beste kornavlingene på ti år Årets kornavlinger ser ut til å bli blant de beste på ti år. Mye høstkorn ble sådd i fjor, og fikk en god start i vår. Godt vær gjennom sesongen har bidratt til god mengde og kvalitet.
Hva bør fullfôr til slaktegris inneholde? Felleskjøpet har valgt å dele slaktegrissortimentet i et premium- og et standardsortiment. Dermed kan produsentene velge ut fra behov, uten at alle skal måtte betale for behov som bare noen har.
Flere ønsker prisnedskriving Landbruksdirektoratet får årlig nye henvendelser fra gårder og andre aktører om hvordan det er mulig å motta prisnedskriving på kraftfôr. Siste året var det bare en ny aktør som innfridde vilkårene.
Ekstra tid pluss tilskuddsfôr gir resultater Liv Borgersen i Gjesdal startet med slaktegris for 10 år siden. Resultatene har stadig blitt bedre. Oppskriften er gode rutiner, tilskuddsfôring, ta seg bedre tid i grisehuset, ha ledige sykebinger pluss et halebitingstriks.
Nye krav ved fôrimport utenfor EØS Det ble innført flere dyrehelsekrav for høy og halm som importeres til dyrefôr fra land utenfor EØS-området den 22. oktober i høst. De nye tilleggskravene gjaldt fra samme dato.
Størst og mest moderne i Stavanger Felleskjøpet Rogaland Agder har kopiert satsingen til søsterorganisasjon FK Agri i Moss. Etter et halvår med intensiv bygging, samt testing før jul, har de nå tatt i bruk en av Europas største og mest moderne kraftfôrfabrikker.
Ny selenkilde, nye antioksydanter, mindre A-vitamin Fôring av slaktegris betyr å balansere protein og energi best mulig. – Velg fôrblandinger tilpasset besetningen og dine mål, anbefaler Kathrine Lunde i Norgesfôr.
Kraftfôrprisene ned i Rogaland, stabilt på Østlandet Importkorn og andre råvarer har gitt lavere priser. Høyere proteininnhold i norsk korn har også bidratt. I Rogaland/Agder går kraftfôrprisene ned. På Østlandet går prisen på noen kraftfôrslag opp, mens andre går ned.
Restriktiv fôring med rett fôrslag Overfôring kan være en utfordring med TN70-purka. – Mange er flinke, men jeg tror fortsatt noen har noe å gå på. TN70-purka bør ikke appetittfôres i oppdrettsperioden, sier Signe L. Thingnes i Norsvin.
Melkesyrebakterier kan hindre feilgjæring Bjørke Purkering har hatt utfordringer med feilgjæring i våtfôret, selv med bruk av syre og ozon. For å unngå dette testes nå et melkesyrebakterie-produkt som har vist seg å ha god effekt i utenlandske besetninger.
Gjør du det riktig? Her hjemme er vi alle kjent med både enhetsfôring og fasefôring. Ved enhetsfôring benyttes samme fôrslag i hele vekstperioden. Danskene har studert effektene av dette nærmere.
Den tredje purkefôringsfasen Overgangsfôring fram mot grising forbereder både purkene og smågrisen. Det bidrar til kortere grisingstid og bedre spedgrisoverlevelse.
Griser kan gomle grantrær Drømmen om å lage helnorsk svinefôr har blitt virkelighet. «Woody» ble navnet på de første norske grisene som ble fôret opp på blant annet gjær fra norske grantrær. De ble slaktet og spist i fjor.
Pigg – ny avvenningsblanding En smidig overgang fra dieperioden til smågrisperioden reduserer forekomsten av diaré og behovet for behandling.
Riktig fôring gir bedre klauver Svinegenetikk i rask fremgang betyr også endring i det ernæringsmessige behovet til dyra. Større krav stilles til fôrleverandør og svineprodusent når det gjelder fôrsammensetning og riktig bruk av fôret for å sikre balansen mellom høy ytelse, god helse og dyrevelferd.
Grenseverdiene er faglig begrunnet I forrige utgave av Svin fremkommer det påstander om at Norge har høyere grenseverdier for mykotoksiner enn i EU. Mattilsynet mener dette kan være misvisende, og egnet til å skape unødvendig usikkerhet i svinenæringen.
– Norge har slappere mykotoksinkrav enn EU – Hvordan er det mulig at Veterinærinstituttet og Mattilsynet lager 150 prosent mer liberale krav til mykotoksininnhold i fôret enn EU? Og det så sent som i juni 2015?
Stjerneklart slaktegrisfôr La oss hjelpe deg å toppe slaktegrisresultatene i grisefjøset i 2018. Gjør klar for Stjerne-grisen.
Kvalitetskrav krever fortsatt kornimport Det må fortsatt importeres kornråvarer som holder kvaliteter som ikke kan produseres i Norge. Dette gjelder også i sesonger med norsk overproduksjon av korn.
Østmøllene til Fiskå Korn og møllemarkedet i Norge er fortsatt i endring. Fiskå Mølle styrker sin posisjon er nå større en Norgesfôr på kraftfôr.
– Utnytt grisens tilvekstpotensiale – Den moderne slaktegrisen har et veldig høyt potensiale for tilvekst. Den er en sprinter, en toppidrettsutøver. Det er viktig å investere i dyrets første fase når du fôrer.
Fôrregistrering i Ingris Tilvekst Her kommer en kort introduksjon til hvordan du kan komme i gang med fôrregistreringer i den nye tilvekstdelen som nå er lansert.
Kan grasprotein bli nytt grisefôr? Det er et sterkt ønske om å øke selvforsyningsgraden av fôr til norsk svineproduksjon. Gras komplementerer det norske kornet godt. Derfor kan bio-raffinert gras bli en viktig ingrediens i grisens diett i framtiden.
Norgesfôr, Fiskå og Felleskjøpet For 40 år siden var det rundt 200 møller og aktører i kornmarkedet i Norge. I dag er det fire hovedaktører med svært ulik balanse mellom kornmottak og kraftfôrproduksjon.
Gris gir økoløk og gras – Prosjektet må videreutvikles, men det kan absolutt være interessant. For oss kunne grassaft til grisen vært en naturlig del av kretsløpet på gården, sier Nils Olve Gillund (38).
Fordeler med færre i bingen Færre griser i bingen kan gi bedre eller like bra bunnlinje. Svin har snakket med tre slaktegrisprodusenter om deres erfaringer med å ha færre gris i bingen.
Kraftfôr – høyere priser og nye fôrsortiment Prisene på kraftôr stiger generelt litt mer enn forutsatt i jordbruksavtalen. Valutakurs og pris på soya, pluss vitaminer og mineraler er en årsak. Hard konkurranse virker andre veien.
