Tre øl til grisen

En tankbil fra Hadeland Containerservice svinger inn foran grisehuset på Gjulem gård. Det er berme eller gjærprotein fra Ringnes i Oslo som skal leveres. Holmsen er slaktegrisprodusent og får berme som fôrmiddel.

– I Nederland bruker 95 prosent av de som har våtfôr og slaktegris gjærprotein fra øl og spritproduksjon som en del av fôret. Det gir et rimeligere fôr, og det gir også en klimafordel da berme erstatter importert soya, forteller Wout Mutsaers, fagsjef svinefôr i Løten Mølle og konsulent for riktig bruk av berme. Det er heller ingen ulempe at grisen liker berme, og fôrmiddelet kan ifølge Mutsaers gi bedre avføring.

Fin rosa farge
– En kan også se at grisen får en fin rosa farge når den får berme, sier ­Mutares. Berme eller gjærprotein kommer i flytende form, og må lagres i en tank der en har omrøring. Ellers vil gjæret bunnfelle. Vanlig rasjon til slaktegris er ca. 1,5 liter berme om dagen. En fôrenhet er ca. 5,2 liter. Berme utgjør dermed ikke en stor andel av fôret, og yngre slaktegriser får relativt mer enn eldre. Halvannen liter blir omtrent samme effekt som grisen skulle drikke en øl til hvert måltid daglig. En fordel med berme er at det er en like bra ­proteinkilde som soya. Bruk av kortreist berme betyr dermed en mer klimavennlig gris, opplyser Mutsaers. I Nederland har for eksempel bryggeriet ­Heineken begynt å tørke gjærprotein for å lage protein til bruk i veganmat. Nedgang i svineproduksjonen i Nederland gjør at landet nå har et overskudd av gjærprotein. Landets store produksjon av øl og etanol betyr at de får ca. 6000 tonn gjærprotein som restprodukt hver eneste dag. Mutsaers og Løten Mølle vurderer faktisk å importere tørket gjærprotein til Norge fra Nederland for å erstatte noe av soya som vi importerer. Løten Mølle lager i dag et kraftfôr skreddersydd slaktegrisprodusenter som bruker berme.