CO₂-skatt på husdyr fra 2030

Fra år 2030 innfører danskene som første land i verden skatt på C0₂-utslipp i landbruket. Skatten blir DKK 120 per tonn CO₂-utslipp, og øker til DKK 300 i 2035. Det er beregnet at ei melkeku med påsett i snitt slipper ut sju tonn CO₂. Utslipp fra ammekyr avhenger av rase, men rasene Charolais og Limousin slipper ut 5,5 tonn C0₂ Dette betyr i praksis en skatt på rundt NOK 3 300 per melkeku og NOK 2 600 per ammeku fra år 2035. For en bonde med 50 melkekyr, vil årlig klimaskatt da bli ca. NOK 165 000. Har du 50 ammekyr vil skatten utgjøre NOK 130 000. Tiltak som bruk av metanhemmeren Bovaer vi gi redusert skatt. Det samme vil for eksempel levering av gjødsel til biogassanlegg samt bruk av biokull gjøre. Dette er per i dag blant de mest effektive klimatiltakene en storfebonde kan gjøre for å redusere sine klimautslipp.

Høy klimaskatt også på gris

Det er beregnet at dansk svineproduksjon slipper ut ca 2,7 kilo CO₂ per kilo slakt. For ei purke i kombinertproduksjon betyr dette litt mindre CO₂- utslipp enn ei melkeku. En kombinertprodusent med 50 purker og tilnærmet full framfôring får en klimaskatt på rundt NOK 160 000. Kjøttproduksjonen per purke er betydelig større enn per ammeku, så klimaskatten per kilo kjøtt blir omtrent en tiendedel pr purke. For grisen kan tiltak som gjødselkjøling, gjødselforsuring, hyppig utgjødsling, bruk av gjødseltrekk i stedet for vakuumutgjødsling, samt fôroptimering og bruk av mer klimavennlig fôr redusere utslipp og dermed skatt. Danskene har satt opp hele 26 ulike tiltak en bonde kan gjøre for å redusere CO₂-utslipp, og dermed klimaskatt på gården. Ren planteproduksjon rammes også av klimaskatten, men i klart mindre grad enn melk og kjøttproduksjon. For produksjon av kylling derimot er det faktisk ikke foreslått dansk klimaskatt.