Mer enn nest best på slaktegris

Vi er på gården Bratland ved Varhaug i husdyrkommunen Hå. Det har vært gris på gården siden 1988, og de har vært avlsbesetning siden 1999. Monica (35) og mannen Cato Aarsland tok over i 2016. Året etter bygget de nytt grisehus. Det er Monica som går i grisehuset. Cato hjelper også til, men han har jobb som kranbilsjåfør ved siden av. På gården har de delvis kombinertproduksjon med sju ukers puljedrift og 21 i pulja. Dette er en avlsbesetning med ren landsvin. Rånene selges som smågris (kjemisk kastering hos kjøper), mens de aller fleste purkene fôres fram til livdyr eller slakt. Og både som foredlingsbesetning og slaktegrisbesetning ligger besetningen helt på topp i landet. På slaktegris er de nest best med fôrforbruk på 2,34 fôrenheter (best), daglig tilvekst på 1135 gram og kjøttprosent på 62,1 (best). Selv om daglig tilvekst på rene landsvinpurker ligger et stykke bak de beste, er resultatene på gården så gode at besetningen blir nest best. Men de har en fordel av at de fôrer fram bare purker, purker har høyere kjøttprosent enn kastrater.

Air feed-fôring, ekstra vann og god plass 

Fôring hos Bratland foregår med det nye air feed-systemet. Det er tørrfôring, men vann tilsettes i troa. Bratland fôrer slaktegrisen fire ganger daglig. Tidene er delvis tilpasset når hun går i grisehuset. Fôring skjer ca. kl. 7, 11, 16 og 22. Men rett etter første og tredje fôring får grisen også en runde med bare vann i troa. Det tror Bratland er en fordel da ikke alle griser er like komfortable med å drikke fra nippel. Hun er godt fornøyd med air feed-systemet der trykkluft blåser ut fôr til hver binge.