Ny gjødselforskrift gir utfordringer

På gården Nordre Haugen i Ullensaker (Akershus) møtes vi av en flokk sauer ute i vårsola. Gården på opprinnelig 100 daa kjøpte Karl Haugen rett før første verdenskrig. I dag driver oldebarnet Ole Martin Haugen (43) over sju ganger så mye jord, etter oppkjøp av to eiendommer i nabolaget. Ole Martin og kona Ella Johannessen tok over drifta i 2013. Da var det 90 vinterfôra sauer på gården. 

– Vi hadde tenkt å satse mer på sau, men ombestemte oss da Listhaug ble landbruksminister. I stedet ble det jobbing ved siden av gården og litt satsing på sau, forteller Ole Martin. På gården og jorda de leier har de en lang sammenhengende ravinedal der sauen beiter sommerstid. Dette området med jordbrukslandskap vest for Glomma har aldri vært utsatt for ulveangrep. I dag har gården 30 søyer før lamminga tar til. Men Ole Martin og Ella ønsket seg begge full arbeidsplass på gården. En i nabolaget som er satellitt, spurte om det også kunne være en produksjon å satse på for brukerne på Nordre Haugen. Så etter besøk hos et par satellitter og prat med nav-eier bestemte de seg for å satse. I 2021 ble det bygget nytt grisefjøs på1 350 m2,med to ganger 53 fødebinger eller til full konsesjon som satellitt. 

– Det har vært en bratt læringskurve, men nå har vi rundt 15 avvente per pulje. Vi selger 650 smågris fast til to slaktegrisprodusenter, forteller Ole Martin. Og når en får nesten 800 avvente, blir det i tillegg mange smågris som selges på spotmarkedet.

Trenger mer spredeareal enn normen

Det nye grisehuset kostet 12 millioner kroner, men summen hadde blitt enda mye større i dag.

– Vi er derfor glade vi bygde da vi gjorde, forteller Ole Martin. 

I vinter fikk Ullensakerbøndene kjøpt en gård i nabolaget med 265 dekar dyrket mark. Fra i år drifter dermed Ole Martin og Ella mer enn 750 dekar jord og beiter inkludert leiejord. 

– Men jeg tror kanskje vi trenger nesten alt dette arealet for ikke å spre mer enn 2,3 kg fosfor per dekar. Det er maks fosformengde i ny norm, sier Ole Martin. 

Ser vi på Landbruksdirektoratets fosforkalkulator forteller den at produksjon på Nordre Haugen har behov for ca. 360 dekar spredeareal fra år 2033. Det er mer enn en tredobling av hva som gjaldt med den gamle gjødselforskriften. Men Ole Martin har målt innholdet av fosfor i husdyrgjødsla de sprer. Ut fra verdiene de har funnet tror han gården trenger enda mer spredeareal enn fosforkalkulatoren og ny gjødselforskrift sier. 

– Vi stoler ikke helt på normtall i tabeller. Det er innholdet av fosfor i gjødsla vi sprer som gjelder. Vi er derfor veldig glade for alt spredearealet vi eier, sier Ole Martin.

Utfordringer med lagerkapasitet og logistikk 

En utfordring Haugen og mange husdyrbønder får med ny gjødselforskrift er mangel på lagerkapasitet og at de vil få mer frakt/logistikk av gjødsel. 

– Vi kan ikke lenger spre gjødsel etter 1. september med mindre vi sår høstkorn, og i vårt område er det ikke sikkert vi får gjort unna våronna før i slutten av mai. Vi trenger dermed større lagerkapasitet og er nok ikke alene om det. For oss og trolig mange andre blir det best å bygge ytterligere lager på jord et stykke unna gården. Det betyr igjen at vi må bruke både tid og penger på å frakte gjødsel, sier Ole Martin som har jord opptil 5 km fra gårdstunet. Ullensakerbonden tror dette er en side av gjødselforskriften mange kan ha undervurdert. I hvert fall kan de ha undervurdert arbeidsbehovet.

For liten pott hos Innovasjon Norge

I inneværende år blir trolig også ny dyrevelferdsmelding vedtatt. Der kan det komme krav som medfører behov for nye investeringer på mange gårder. Alle nye krav vil gi press på investeringer og økt press på potten til Innovasjon Norge. 

– Det er stort behov for investeringer i landbruket og hvert nytt krav gir enda større behov. Allerede i dag ser vi at potten til Innovasjon Norge blir fort tom. Med de kostnadsøkningene vi har og har hatt i landbruket og byggenæringa, tror jeg mange ikke forstår hvilke investeringer som kreves og hva nye krav faktisk kan koste, sier Ole Martin. 

Samtidig betyr ofte nye krav også merarbeid på den enkelte gård. Dette er et merarbeid som er vanskelig for husdyrbonden å få godtgjort.

Gjødselkum, flisfyring og korntørke

På egen gård har Haugen og Johannessen flere investeringer høyt opp på ønskelista. Med kjøp av den nye gården i vinter vil det imidlertid ta tid før de har finansiering klar. Aller øverst på lista av investeringer kommer nytt gjødsellager. De skal nå i gang å lage en søknad på dette til Innovasjon Norge. Dernest skulle gården i Ullensaker gjerne hatt et flisfyringsanlegg. I dag varmes fødeavdelingene i grisehuset med strøm. Det hadde vært svindyrt uten strømstøtten landbruket får i dag. Og vil landbruket få strømstøtte i framtida? Et flisfyringsanlegg betyr også at de får en mer bærekraftig gård. 

Det tredje Haugen nå ønsker seg er ei korntørke. 

– Vi har fått mer jord og kunne absolutt ønsket oss ei korntørke. I dag dyrker vi nesten bare bygg og havre. Det fungerer uten å ha egen korntørke. Men skal vi dyrke hvete og proteinvekster slik vi blir oppfordret til trengs det ei korntørke, sier bonden i Ullensaker.