Organisering og drift av private veier

Derfor oppstår det ofte spørsmål om hvem som skal være ansvarlig for driften og vedlikeholdet av private veinett. Spørsmålene har ikke nødvendigvis gitte svar: Utgangspunktet er den private eiendomsretten, men flere regelsett har eller kan ha innvirkning på organiseringen av driften. Ettersom forskjellige aktører med ulik bruk og interesser benytter private veier, oppstår det gjerne spørsmål knyttet til drift av veiene. Grunneier og/eller eier av veilegemet ønsker sjelden å sitte med veikostnadene- og driften alene. Derfor er det vanlig at man fordeler byrdene blant veibrukerne. I det videre skal det kort ses på hvordan man kan organisere og drifte private veier.

Utgangspunktet

Det finnes ingen bindende (preseptoriske) regler om organisering av veidriften. Mange tror at veglova kap. VII faktisk er bindende for organisering av veidriften: Det er imidlertid ikke helt presist. Riktignok gir veglova kap. VII et sett fravikelige (deklaratoriske) regler om drift av private veier, men disse reglene kommer bare til anvendelse dersom ikke annet er bestemt. Konsekvensen av at det ikke finnes ufravikelig regler, er at veibrukerne i utgangspunktet står fritt til å avgjøre hvordan veien skal driftes og organiseres. Med andre ord er det ingen ting i veien for at en egenrådig grunneier og/eller eier av veglegemet kan ta full styring med veiens drift så lenge øvrige veibrukere godtar en slik løsning. Det er heller ikke noe i veien for at veibrukerne blir enige om felles drift, i form av betaling for vedlikehold, dugnader etc. I mange tilfeller vil private avtaler om veidrift fungere helt fint. Imidlertid kan problemer oppstå når flere av veibrukerne byttes ut eller når veibrukerne blir flere. Private ordninger er sjelden så gjennomarbeidet at de tar høyde for utskiftninger eller utvidelse. I slike tilfeller kan det være fornuftig å se til løsningene som følger av veglova.