Gjødselforskrift:

Tor Harald Staddeland er jord- og planterådgiver og rådgiver innen maskinteknikk og presisjonslandbruk i Norsk Landbruksrådgiving Agder.

Strengere krav krever smartere drift

LYNGDAL: Med nye regler for fosfor i husdyrgjødsel og strengere krav til spredeareal blir det viktigere enn noen gang å kjenne jorda, planlegge nøyaktig og bruke teknologien smart. Rådgiver Tor Harald Staddeland i Norsk Landbruksrådgiving er tydelig:
– Det har aldri vært viktigere å være en god bonde.

Publisert Sist oppdatert

Utfordringene er ikke helt like i hele landet. Det handler både om jordtyper, produksjonstetthet og hvilke dyr som dominerer. I Agder tror Staddeland mange vil klare seg: 

– Vi har spredeareal nok i prinsippet, men det er lokal fordeling som skaper trøbbel. Vi tar imot både biorest og husdyrgjødsel utenfra, og da må vi bli flinkere til intern fordeling.

Grisemøkka strekker ikke til 

Det største behovet for arealøkning får vi på purker, mens det faktisk går litt ned på slaktegris. Grisen har blitt mer effektiv – den vokser raskere og etterlater mindre møkk. 

Forklart:

Hvorfor strekker ikke grisemøkka til? Grisemøkk har ubalansert næringsinnhold:

  • Fosfor: ofte mer enn man har lov å bruke etter de nye reglene
  • Kalium: ofte for lite i forhold til plantenes behov

Derfor må bøndene:

  • Spre møkka på større areal, spesielt for purker
  • Supplere med annen gjødsel (f.eks. NK-gjødsel)
  • Gjøre flere operasjoner for å få rett næring i rett mengde

Og når fosforgrensen trappes ned fra 3,5 til 2,3 kg/daa innen 2033, blir det enda vanskeligere å få brukt all gjødsla effektivt.

– Grisemøkk alene gir ikke nok kalium. Mange må supplere med mineralgjødsel, særlig NK-gjødsel, eller kjøre ut nitrogen og kalium separat. Det er teknisk mulig, men krever ekstra arbeid og utstyr, sier Staddeland.

Nye regler og trappetrinn 

Fra og med 2025 teller all fosfor, også fra handelsgjødsel. Før var det bare husdyrgjødsla som ble regnet med i reglene for maksimum mengde tilførsel av fosfor per dekar. Det gjør at mange ifølge rådgiveren får større utfordringer med å få regnestykket til å gå opp. 

– Trappetrinnene går fra maksimum 3,5 kg fosfor per dekar nå, ned til 2,3 kg i 2033 for store deler av landet. Rogaland får høyere tak på grunn av dokumentert høy produksjon, forteller han.

Utfordringer med biorest 

Biorest er et biprodukt fra biogassanlegg, en tyggisaktig masse med 25 prosent tørrstoff. Den tørre delen er fosforrik, men den er krevende å håndtere. Regelverket for bruk er heller ikke helt ferdigstilt. 

– Det er krav om at pH må være under 7 og P-AL under 14 for å få bruke biorest. Jordprøvene må være nyere enn to år. Mange må gjøre kalking og justeringer for å kunne bruke den, sier Staddeland.

Jorda må være i balanse 

Har du en pH på 5,5 mener Staddeland at kan du tape 20 prosent avling. Går du ned mot fem kan du tape 40 prosent. Planten får ikke tak i næringa, spesielt ikke fosfor. Det handler ikke bare om hva du tilfører, men om planten får tak i det. 

– I fastmark er pH over seks ideelt. Kommer du under det, sliter du. Myrjord er annerledes, men der er uansett bindingen stor. Der må du kalkes ekstra mye for å få effekt, sier Staddeland.

Lagring og logistikk 

Fosforgrenser i ny gjødselforskrift:

Fra 2025:

  • Det innføres en nasjonal norm på maks 3,5 kg fosfor (P) per dekar per år. 
  • Her teller alt av gjødsel med ikke bare husdyrgjødsel, men også mineralgjødsel og biorest.
  • Dette gjelder alle arealer der det brukes husdyrgjødsel og annen fosforholdig gjødsel.
  • Denne grensa er relativt raus sammenlignet med tidligere praksis noen steder, men vil være en innstramming for arealer med høye avlinger.

 Fra 2033:

  • Ny grense: Maks 2,3 kg fosfor (P) per dekar per år.
  • Hvor? Områder med høyt P-overskudd og risiko for avrenning, bestemt etter fosforstatus i jord, vannkvalitet samt erosjonsfare og dreneringsforhold
  • Særlig smågrisprodusenter samt fjørfeprodusenter i Rogaland, Trøndelag og deler av Østlandet (bl.a. Viken og Innlandet) rammes.
  • Tiltaket skal redusere fosforavrenning til vassdrag og forbedre vannmiljøet.

 Hvorfor dette?

  • Fosfor er et miljøproblem når det avrenner til vassdrag – det fører til algevekst, gjengroing og oksygensvikt i innsjøer og fjorder.
  • Norge har forpliktelser overfor EU gjennom vanndirektivet, og må redusere næringsavrenningen betydelig.
  • Landbruksnæringa står for en stor del av fosforutslippene, og det er her tiltakene settes inn.

Fra svenskegrensa til fylkesgrensa mot Agder og noen kommuner på Jæren kan det spres husdyrgjødsel i perioden 1. mars til 1. september. Resten av landet frem til 15. september - med unntak av Troms og Finnmark. 

– Dette er jo en betydelig innskjerping i regelverket, selv om det det mange steder har vært innskjerpinger allerede hvis en skal søke om ulike RMP-tilskudd, sier Staddeland. 

Beites eller høstes 

Det er i følge Staddeland også krav om at det skal beites eller høstes en avling etter siste spredning, eller etableres høstkorn eller annen vekst som kan etablere plantevekst før innvintring. Ved såing av høstkorn kan en forlenge spredefristen til 15. september på Østlandet. 

– Mange steder er det store investeringer i lagring som må til. Noen kan sette tak på eksisterende kummer og redusere vannmengden, men det er fortsatt dyrt. Tak på kummer utredes fortsatt om det skal komme krav om for svinegjødsel, uavhengig av eventuelt plassbehov. Mange må transportere møkka fem til ti kilometer. 

– Da er det ofte mer lønnsomt å bruke lastebil enn traktor. Lastebil koster mindre i diesel, vedlikehold og slitasje, sier Staddeland.

Separering mindre effekt 

I følge NLR-rådgiveren tror mange at separering redder dem, men du får bare ut 12–15 prosent av fosforet i den faste fraksjonen. Jo lenger gjødsla står før du separerer, jo mindre fosfor får du ut. 

– Skal det ha effekt, må du separere rett etter at møkka er produsert. Da kan du lagre den tørre delen og bruke den senere, kanskje også selge den. Men viktig at den tørre delen har et tørrstoffinnhold på minimum 25 prosent hvis en ikke skal måtte bygge kostbare lager, sier Staddeland.

Presisjon og dokumentasjon 

Den nye gjødselbruksforskriften stiller strengere krav til journalføring av alt av gjødsling, med mengde per dekar, når det er gjort og påføringsmetode. Staddeland mener at det er stor sannsynlighet for at også gjødseljournal må legges frem sammen med gjødselplan når en i fremtiden får dokumentkontroll fra landbruksmyndighetene. 

– Fler og fler tar i bruk og bruker alt i dag traktorer med terminaler i som dokumenterer hva som er gjort, men det store flertallet samler ikke alt av registrerte data tilbake i et program som kan lage en elektronisk journal. Her ligger det store muligheter i fremtiden, men det må bli enklere og mer strømlinjeformet enn i dag, sier han. 

Må gjødsle presist 

Når det nå er strenge grenser for hvor mye fosfor – og i Oslofjordområdet også nitrogen – som kan brukes, er det viktigere enn noen gang å gjødsle presist for å få mest mulig ut av det man har lov til å bruke. Mineralgjødselspredere med kantspredeutstyr, tilkopling til terminal i traktor for sporfølging, seksjonskontroll etc. vil i følge Staddeland være en viktig del av fremtiden, samtidig som det blir mer lønnsomt enn i dag.

Normtall og balansegjødsling 

Staddeland forklarer at en slaktegris er satt til å gi 0,37 kg fosfor i den nye forskriften. Dette er nesten en halvering, men samtidig øker fosformengden produsert av smågris og purke. Det er nasjonale normtall som er lagt til grunn for forskriften, og som skal brukes når en beregner spredeareal. Forskriften åpner ikke for å ta gjødselprøver fra egen besetning og legge de til grunn for spredearealbehov. Forskriften åpner for to ulike metoder for å beregne spredeareal:

  • De allerede nevnte normtall der hver slaktegris gir 0,37 kg fosfor. Med dagens krav på 3,5 kg fosfor per dekar, vil det si 9,5 slaktegris pr dekar. I 2033 med 2,3 kg fosfor per dekar, vil det si 6,2 slaktegris per dekar spredeareal.
  • Balansert gjødsling handler om å tilpasse tilførsel til forventet avling og næringsinnhold i jorda. Det krever oversikt over både hva du fører inn og hva du fører ut – alt fra fôr og dyr til slakt og avling. Her er ikke forskriften ferdig ennå for hvordan dette skal gjøres i praksis.

Tor Harald Staddeland

er jord- og planterådgiver og rådgiver innen maskinteknikk og presisjonslandbruk i Norsk Landbruksrådgiving Agder. Han bistår bønder med jordprøver, gjødslingsplan, fôrprøver og innstilling og bruk av presisjonsutstyr. I tillegg bistår han bønder med søknader i tilskuddsordninger, utarbeide tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og lignende. Staddeland har en MSc i internasjonalt hagebruk fra Universitetet i Essex og har erfaring som bonde.

Areal, drift og tilpasning 

Det finnes en kalkulator for å kunne beregne behov for spredeareal på din gård. 

– Alle er ikke digitale, så mange trenger hjelp til å bruke kalkulator og finne riktig tallgrunnlag. Vi i rådgivninga gjør mye av dette sammen med bøndene, sier Staddeland. 

Kalkulatoren lar deg fordele fosfor mellom skifter, så lenge du holder deg innenfor snittet på gårdsnivå.

– Det gir fleksibilitet, spesielt hvis du har nydyrking eller sandjord med lav P-AL. Problemet er at mange har investert i grisehus uten å ha nok jord. De leier jord langt unna, og det gir store transportkostnader, sier Staddeland.

Spredetidspunkt og vekster 

I praksis må du nesten ha et års lagring. Du får ikke lenger pløye ned høstgjødsel uten å ha vekst etterpå. Fangvekster er blitt viktigere – for eksempel raigras eller kløverblanding etter grønnsaker eller potet. 

– Høsthvete og andre høstsådde kornvekster kan gjødsles med husdyrgjødsel før såing om høsten, og kan derfor være aktuelle vekster til å redusere behovet for lagring til neste vekstsesong.

P-AL og fosforbank 

I følge Staddeland har mange fosforbanker etter tiår med for høy gjødsling med fosforholdig både mineral og ikke minst husdyrgjødsel. Dette vil kunne sette begrensinger på bruk av biorest, der forskriften nå krever en P-AL på maks 14. Jordprøver må også etter hvert ikke være mer enn to år gamle. Staddeland mener bøndene må ta mer ansvar, men samfunnet må bidra. 

– Vi skal ta imot slam, biorest og avfall – og da må det være areal og støtteordninger tilgjengelig. Det kommer mer krav fremover, ikke minst på lagring og sprederestriksjoner. Det må gå an å få det til – også for vanlige bønder, avslutter han.