Stor registrering av besetningsmiljøer
Grisebitere skal bli gla’gris
Ny forskning skal nå forsøke å redusere forekomsten av halebiting i Norge. Miljøet i besetninger med mye og lite halebiting skal registreres. Men også helse, fôring og avl skal under lupen.
av Kristine Hov Martinsen, avlsforsker Norsvin
Basert på informasjonen om besetningsmiljøene skal vi utvikle nye protokoller og veiledning for å forebygge, forutse og håndtere halebiting på besetningsnivå. Vi har allerede startet identifiseringen av ulike besetninger vi ønsker å ha med i prosjektet, og har et samarbeid med en student på Høgskolen i Hedmark som skal undersøke sammenhenger mellom halebiting og luftkvalitet i fjøs i Sør-Norge.
Driftsstyring og miljø
Det er tidligere gjort mye forskning rundt forebygging, håndtering og risikofaktorer i forhold til halebitingsutbrudd, men lite på data fra Norge. Derfor vet vi at halebiting er en kompleks atferd som styres av veldig mange forskjellige faktorer i miljøet rundt grisen, i tillegg til grisen selv. Eksempler på slike faktorer er tilgang på sysselsettings- og rotemateriale, dyretetthet, eteplasser, kapasitet på drikkenipler, luftkvalitet, temperatursvingninger og trekk, fôrets næringsinnhold, fôringssystemer og helsestatus. Første delen av prosjektet omfatter driftsstyring og miljø.