Slik har lønnsomheten i svinenæringa utviklet seg

Vi tar da utgangspunkt i forventet pris på nybygg og tilhørende kapitalbehov. Vi har beregnet kostnad med hele investeringen, inkludert egenkapitalen. Vi beregner avskrivninger (tidligere fordelt over 20 år, nå over 25 år) og rentekrav med antatt gjeldende rentenivå. Kalkylene har som regel vist at du i alle produksjonene må oppnå bedre dekningsbidrag enn gjennomsnittet, dersom du skal forsvare kostnadene med nybygg, og samtidig sitte igjen med betaling til eget arbeid. Det er ikke så mange som driver 100 prosent kombinertproduksjon i dag, men ved å vise «kombinertkalkylen» får vi et greit bilde på utviklingen i de totale inntektene og kostnadene per årspurke og per kg svinekjøtt. Prognoser for totalkostnad per kg kjøtt, dvs. variable kostnader, faste kostnader (inkl. avskrivning) og rentekrav kan vise hva som er nødvendig pris per kg til bonden for å forsvare kostnadsvekst, gi arbeidsbetaling og gjøre det mulig med nødvendige investeringer for ei fremtidsrettet næring.

Siden 2021 har kostnadsveksten vært uvanlig sterk, både på kraftfôr og byggekostnader (se figur under). Dette er en utvikling næringen knapt har opplevd maken til, noe som Norsvin har vært opptatt av å kommunisere til aktuelle beslutningstakere.

Økte priser og bedre ytelse har reddet lønnsomheten