Bærekraft handler om langt mer enn utslipp per kilo råvare
Svinekjøtt havner automatisk i kategorien rødt kjøtt fordi grisen er et pattedyr. Men når grisen på flere områder ligner mer på kyllingen enn på storfe og sau, kan vi spørre oss om denne merkelappen bidrar til opplysning – eller til forenkling.
Svinekjøttet står fortsatt sterkt i det norske kostholdet. Animalias rapport «Kjøttets tilstand 2025» viste at nordmenn spiste i snitt 54,9 kilo kjøtt per person i 2024. Det tilsvarer rundt 150 gram om dagen, hvorav 101 gram var rødt kjøtt og 49 gram hvitt kjøtt. Av det røde kjøttet var litt over 50 prosent svinekjøtt. Samtidig gikk det totale kjøttforbruket ned med 0,8 prosent fra året før, og forbruket av rødt kjøtt falt med 1,2 prosent til det laveste nivået siden 1992.
| 100 g svin, ytrefilet | 100 g kyllingfilet | 100 g storfe, ytrefilet | |
| Kalorier | 120 | 111 | 118 |
| Fett (g) | 2,9 | 2,1 | 3,1 |
| Proteiner (g) | 23,4 | 23 | 22,5 |
| Karbohydrater (g) | 0,3 | 0 | 0 |
Tabell 1: Næringsinnholdet er hentet fra Matvaretabellen
Ernæringsperspektivet
I norske dagligvarebutikker ligger kyllingfileten side om side med svinefileten. For mange fremstår valget enkelt: kylling oppleves som magert, lett og moderne. Svinekjøtt forbindes oftere med tradisjon, helgemat og fetere mat. Men hvor godt stemmer egentlig dette bildet? De siste tiårene har kylling befestet seg som en hverdagsfavoritt. Den er rask å tilberede, relativt rimelig og passer godt inn i tidsklemma. Forbrukerens bilde av kylling som et «sunt valg» har vært en viktig driver for veksten. Svinekjøttets utfordring ligger nettopp her: i oppfatningen. For selv om ribbe og bacon fortsatt står sterkt, er disse produktene også med på å forme helhetsinntrykket av svinekjøtt som fetere kjøtt.
– Oppsummert forskning viser at et kosthold med mye grovt og grønt, kombinert med et balansert inntak av kjøtt, både rødt og hvitt, er fullt forenlig med god helse. Det er en viktig næringskilde som gir påfyll av proteiner, B-vitaminer og mineraler, legger By til.
Klima og bærekraftsperspektivet
Norske klimaforskere er enige om at norskprodusert svinekjøtt har ca. 3,3 kilo CO2-ekvivalenter per kilo matvare, oppdrettslaks ligger på ca. fem kilo (ekskludert gjødselen som går i sjøen), storfekjøtterstatninger er beregnet til å ha et utslipp på 3,6 kilo CO2-ekvivalenter per kilo. Altså blir det også feil å kategorisere svinekjøtt som rødt kjøtt fra dette perspektivet. Utslippet på ung okse er beregnet til 17 kg CO2-ekvivalenter per kilo slaktevekt og for utrangerte kyr og kviger 22 kg CO2-ekvivalenter per kilo slaktevekt. (Norsvin, 2023) (Animalia, 2024)
Seniorrådgiver Katrine Lekang i Matprat forklarer at det kanskje er mer hensiktsmessig å skille mellom kjøtt fra enmaga dyr og drøvtyggere, fordi vi med dagens «merking» setter dyrene opp mot hverandre, fremfor å se helheten og de ulikes styrker og svakheter for å produsere mest mulig mat på norske ressurser.
– Drøvtyggere har høyere metanutslipp enn enmaga, men samtidig har de en viktig funksjon i å forvalte det norske ressursgrunnlaget. Svin og fjørfe har minimalt med metanutslipp, men ikke den samme funksjonen i å utnytte og opprettholde beiteressursene. På den andre siden kan de utnytte korn og restråstoff effektivt. Det er viktig for å omsette norske kornressurser til mat, og sikre volum for en effektiv og lønnsom produksjon, sier Lekang.
Produksjonsperspektivet
Kyllingproduksjon er effektiv. Dyrene vokser raskt, produksjonstiden er kort, og det bidrar til lav pris og høy tilgjengelighet i butikk. Grisen bruker lengre tid, men har til gjengjeld en styrke som ofte får mindre oppmerksomhet: den kan utnytte fôrressurser som ikke går direkte til menneskemat. Dermed kan den være en viktig brikke i en mer sirkulær matproduksjon, der restressurser blir til protein av høy kvalitet. I en tid der bærekraft diskuteres fra alle kanter, kan det bli et stadig viktigere argument for svinekjøtt. Lekang påpeker at grisen er avgjørende for å sikre nok volum til å opprettholde aktivitet på slakteriene gjennom året.
– Det gjelder særlig i nord der mottak, transport og slakterier er sårbare, legger Lekang til.
Utfordringer, muligheter og utvikling fremover
– Begrepet «rødt kjøtt» kan være forvirrende fordi det har ulik betydning avhengig av om vi snakker om helse eller klima. I ernæringssammenheng omfatter det svin, storfe, lam og geit, mens det i klimasammenheng ofte brukes om kjøtt fra drøvtyggere som storfe og lam, påpeker ernæringsrådgiveren.
Disse faktorene er det kanskje viktig at næringen tar med seg videre når det kommer til bærekraftsdiskusjonen, og ikke minst når det skal snakkes om matproduksjon ut mot forbrukeren.
