Lønnsomhetsveksten fortsetter

Fra 2. halvår 2025 til 1. halvår 2026 økte prisen på slakt med ca. 2,40 kroner. I tillegg kommer økt puljetillegg fra mai i år. Dette er tatt inn i vår kalkyle, der vi regner med fullt puljetillegg i slaktegriskalkylen, det vil si en økning fra 1,30 til 1,55 kroner per kg. I kombinertkalkylen regner vi nå med 0,80 kroner per kg i puljetillegg.

Nortura har økt puljetillegget til selger av smågris fra 90 til 120 kroner per gris ved levering av mer enn 225 gris. Dette påvirker ikke våre kalkyler der vi regner med 90 purker i ren smågrisproduksjon.

Videre ligger det an til at prisen på slakt øker på nytt i juli som følge av at PGE øker med 1 krone og omsetningsavgifta reduseres med 0,30 kroner per kg. Vi antar at dette øker prisen til bonden med 1,10–1,20 kroner per kg. En god markedssituasjon for svinekjøtt og høy tilvekst på smågris og slaktegris gir mulighet for høye slaktevekter, noe som også er viktig for lønnsomheten. Vi har antatt 85 kg slaktevekt i prognosen for 2026.

Vi har lagt dagens noteringspris på smågris på 1250 kroner til grunn i prognosen. Samtidig viser våre beregninger at smågrisprisen på sikt bør økes noe for å kompensere for høyere kapitalbinding, arbeidsbelastning og risiko i produksjonen.

Fôrpriser

I kalkylene er det priser på Format Vekst 120, Laktasjon, Drektig og Kvikk 1 vi legger til grunn. De siste månedene har det vært større prisøkning enn forventet på flere fôrslag som følge av økte priser på importerte råvarer.

I første halvår har fôrprisene vært relativt stabile sammenlignet med samme periode i 2025, med unntak av Format Drektig som har økt noe. I prognosen for høsten har vi antatt noe høyere fôrpriser enn i 2. halvår 2025, med størst økning for Format Laktasjon og Format Drektig. Vi forventer ikke noen stor endring i kraftfôrprisene som følge av årets jordbruksoppgjør.

Vi har ellers lagt inn en liten økning i andre variable kostnader i kalkylen fra 1. juli, i tråd med KPI-vekst, samt en liten økning i rentekostnader.

Lønnsomhetsøkning i alle produksjoner

Slik det ser ut nå med vår prognose (smågrispris 1250 kroner), ligger det an til økte dekningsbidrag i alle produksjonene fra 1. til 2. halvår, med størst prosentvis økning i slaktegrisproduksjon. Ser vi utviklingen fra 2. halvår 2025 til 2. halvår 2026 viser vår prognose at dekningsbidraget øker med hele 50 prosent, til 722 kroner per slaktegris.

Kombinertproduksjon ser også ut til å få et solid løft, rundt 30 prosent, mens økningen er mindre i ren smågrisproduksjon og for satellitter, med om lag 12 prosent.

For slaktegrisbesetninger som produserer opp mot konsesjonsgrensen kan det totale dekningsbidraget øke med rundt 540.000 kroner fra 2025 til 2026 dersom forutsetningene i prognosen blir gjeldende. Smågrisprodusenter med 145 årspurker og 30,5 solgte griser per årspurke kan oppnå en økning på om lag 500.000 kroner.

Utviklingen i total lønnsomhet

Dekningsbidraget skal dekke faste kostnader og rentekrav, samt kostnader med innleid arbeidskraft og/eller gi betaling for eget arbeid. For å forsvare investeringer i svineproduksjon med den store økningen som har vært i byggekostnader har det vært helt nødvendig med økte dekningsbidrag i alle produksjonene.

Hvis vi regner på den totale lønnsomheten med puljetillegg og kvantumstillegg for besetninger opp mot konsesjonsgrensen, og samtidig beregner faste kostnader basert på dagens nybyggkostnader, kan vi få et uttrykk for lønnsomheten per time. Vi har gjort slike beregninger for kombinertproduksjon, smågrisproduksjon og slaktegrisproduksjon.

I beregningene har vi lagt til grunn noteringspris på slakt i klasse S med slaktevekt 71–95 kg og kjøttprosent 60, samt den forventede prisøkningen på slakt fra juli. For 2. halvår 2026 tilsvarer dette en noteringspris på om lag 40,60 kroner per kg. Vi har også benyttet dagens noteringspris på smågris på 1250 kroner.

Slaktegris troner øverst

Med disse forutsetningene kan besetninger med gjennomsnittsresultater i Ingris oppnå en arbeidsbetaling på rundt 500 kroner per time både i kombinert- og smågrisproduksjon, mens slaktegrisproduksjon ifølge våre beregninger er vinneren med rundt 650 kroner per time. Slike tall har vi aldri sett tidligere.

Etter våre beregninger bør mer av verdiskapingen komme smågrisprodusenten til gode gjennom en noe høyere smågrispris. Smågrisproduksjon innebærer større risiko, kapitalbinding og arbeidsbelastning enn slaktegrisproduksjon, med krevende arbeidstopper knyttet til grising og inseminering. I et marked i balanse bør dette gjenspeiles i en høyere arbeidsbetaling per time for å sikre nødvendige investeringer og oppgraderinger ved et økende antall smågris per purke og nye dyrevelferdskrav.

Med utviklingen i pris på smågris og slakt de to siste årene har særlig slaktegrisprodusenten fått en sterk lønnsomhetsøkning, målt i arbeidsbetaling per time. Også kombinertprodusenten har fått en god økning, mens ren smågrisproduksjon, som ifølge våre beregninger lå best an for to år siden, har hatt en langt mindre lønnsomhetsøkning. I beregningen har vi antatt et arbeidsforbruk på 0,5 time per slaktegris, 20 timer per årspurke i ren smågrisproduksjon og 34 timer per årspurke i kombinertproduksjon.