ASP i Finland:
37 smittede villsvin og ny buffersone
Afrikansk svinepest (ASP) er nå påvist hos 37 villsvin i Finland. Funnet i Pyhtää, rundt 40 kilometer vest for den tidligere smittesonens yttergrense, førte til at sonen ble utvidet. Nå har finske myndigheter også opprettet en buffersone og endret jaktreglene. Smitte er fortsatt ikke påvist hos tamgris i landet.
Finland påviste ASP for første gang 30. juli, hos tre døde villsvin i Virolahti sørøst i landet. Et dødt villsvin funnet på et jorde i Hirvikoski i Pyhtää testet positivt 28. august. Det var det første bekreftede funnet utenfor Virolahti. Det siste positive funnet i de finske myndighetenes oversikt er datert 1. september og gjelder igjen Virolahti. Oversikten omfatter nå 37 smittede villsvin.
En genomanalyse offentliggjort 9. september viser at viruset fra Pyhtää er nesten identisk med viruset fra det første funnet i Virolahti. Det støtter at funnene kan ha en felles smittekilde, men avklarer ikke hvordan viruset kom til Pyhtää.
Ny buffersone – ulike jaktregler
Etter funnet i Pyhtää utvidet finske myndigheter smittesonen vestover. Utvidelsen omfatter Kotka, Hamina og Pyhtää, samt deler av Loviisa, Lapinjärvi og Kouvola. Kjerneområdet i Virolahti og Miehikkälä ble ikke endret.
Den 10. september opprettet myndighetene i tillegg en buffersone rundt smittesonen. Den omfatter områder i Lappeenranta, Luumäki, Kouvola, Loviisa og Lapinjärvi og vurderes foreløpig som fri for ASP.
Reglene er forskjellige i de to sonene. I buffersonen er villsvinjakt tillatt og anbefalt, men alle felte dyr skal testes. Villsvinkjøtt og andre produkter fra dyrene kan ikke flyttes ut av området. Jegeren kan bruke kjøttet privat først etter en negativ prøve. Levende griser kan ikke sendes fra buffersonen til utlandet.
I smittesonen gjelder fortsatt et generelt jaktforbud, med enkelte unntak utenfor kjerneområdet, blant annet for bestemte former for fangst og jakt på sjøen. Det er også restriksjoner på løse hunder. For svinebesetningene gjelder krav som skal hindre både direkte og indirekte kontakt med villsvin. Korn og andre planter fra smittesonen må behandles eller lagres i minst 30 dager før de brukes som grisefôr; for halm er lagringstiden minst 90 dager. Landbruks- og skogbruksmaskiner må vaskes og desinfiseres før de tas ut av sonen.
Alvorlig trussel også her
Direktør for svinehelse Stine Margrethe Gulliksen i Norsvin etterlyste større oppmerksomhet om smitterisikoen da SVIN omtalte funnene i august:
– Selv vi her oppe med høyt biosikkerhetsnivå og en fortsatt liten og geografisk begrenset villsvinbestand, klarer ikke å sikre oss mot smitte. Ifølge Norsk Institutt for naturforskning (NINA), som driver bestandsovervåking på villsvin, har bestanden holdt seg stabil til tross for høy jaktinnsats, noe som tyder på høy rekruttering og/eller innvandring fra Sverige. Dette understreker betydningen av at hele samfunnet bidrar i det forebyggende arbeidet. Det handler jo om bevissthet hos reisende, jegere, transportører. Rett og slett ALLE som beveger seg mellom områder med ulik smittestatus. Budskapene om hvor alvorlig denne trusselen er bør derfor også gjentas og løftes opp i vesentlig større grad i hverdagspressen, ikke bare i landbrukets egne medier. Det er positivt at disse viktige budskapene løftes fram på nytt i SVIN, sier Gulliksen.
Eksporttap selv uten smitte hos tamgris
Funnene hos villsvin får følger også for finske produsenter utenfor smittesonen. Kina, Japan, Taiwan og Sør-Afrika har stengt sine markeder for finske svineprodukter. Handelen med svinekjøtt innenfor EU var derimot ikke påvirket da det finske naturressursinstituttet Luke la fram sin økonomiske vurdering 8. september.
Luke anslår at eksportinntektene i verste fall kan falle med rundt 13 millioner euro fra august til desember 2026 og rundt 40 millioner euro i 2027. Anslaget forutsetter at produktene ikke kan selges i andre markeder. Instituttet understreker at de direkte følgene for svineproduksjonen hittil er begrensede, selv om restriksjonene kan ramme enkeltbesetninger hardt. Smitte hos tamgris ville endre situasjonen vesentlig.
Finske svineprodusenter kan søke investeringsstøtte til beskyttelsesgjerder rundt besetningene. Støtten kan dekke 40 prosent av godkjente kostnader.
Nye besetningsutbrudd i Polen og Ungarn
Polen bekreftet sitt åttende ASP-utbrudd hos tamgris i 2026 etter prøver tatt 9. september. Det rammet en besetning med 16 griser i Czartowiec i Lublin-regionen. De polske myndighetene har opprettet restriksjonsområder rundt gården og satt i verk tiltak for å bekjempe smitten. Tidligere i år ble også en besetning med over 21 000 griser rammet.
Ungarn påviste ASP hos tamgris for første gang i juni. I august ble viruset bekreftet i en besetning med omkring 1850 griser i Somogy, i to besetninger med 34 og 19 griser i Baranya og senere i en besetning med 27 griser i samme region. Dermed var flere besetninger rammet i august enn de to som var nevnt i den opprinnelige saken.
I italienske Toscana bekreftet regionmyndighetene 10. juli et utbrudd i en besetning i San Marcello Piteglio, etter et tidligere besetningsutbrudd i Massa-Carrara. I august sendte regionen nye råd om smittevern til kommuner i restriksjonsområdene.
Nye funn i Spania
I Spania var det ved utgangen av august gått to uker uten nye positive funn hos villsvin. Den perioden er over. Det spanske landbruksdepartementet oppga 10. september to nye positive villsvin, ett i Barcelona og ett i Molins de Rei. Totalt var 386 smittede villsvin registrert i 13 kommuner. Alle de nye funnene lå innenfor restriksjonsområdet. Smitte var fortsatt ikke påvist hos tamgris.
I den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen oppga delstatsmyndighetene 837 påvisninger hos villsvin per 4. september. Delstatens landbrukskammer meldte i august at rundt 750 kilometer gjerde var satt opp for å begrense spredningen.
Kraftig økning i EU
Utbruddene kommer etter en betydelig økning i EU i 2025. EFSA registrerte 585 utbrudd hos tamgris, 76 prosent flere enn året før. Romania sto for 81 prosent av dem, og 91 prosent rammet besetninger med færre enn 100 griser. Blant villsvin økte antallet registrerte utbrudd med 44 prosent til 11 036.
ASP er ikke påvist i Norge. Sverige ble rammet i 2023, men bekjempet utbruddet og ble erklært smittefritt året etter. Sykdommen smitter ikke mennesker. Viruset kan likevel følge med kjøttprodukter, klær, fottøy og utstyr og smitte griser eller villsvin.
Fraråder jakt i restriksjonsområder
Mattilsynet fraråder jegere å jakte i områder med ASP-restriksjoner. Rådet gjelder norske jegere som reiser utenlands, også der lokale myndigheter tillater kontrollert jakt som ledd i bekjempelsen.
Klær og utstyr brukt på jakt eller under ferdsel i naturen i land med ASP bør rengjøres og desinfiseres. Utstyret skal holdes unna norske husdyrhold. Etter opphold i områder med alvorlige smittsomme dyresykdommer skal det gå minst 48 timer, helst 72, før kontakt med norske husdyr.
Griser skal aldri fôres med matrester, og matavfall må ikke være tilgjengelig for villsvin. Funn av syke eller selvdøde villsvin i Norge skal meldes til Mattilsynet umiddelbart.