Nådde SPF-målet – vil ha med resten

Trøndelag har lange tradisjoner som grisefylke og er fortsatt en viktig region for norsk svineproduksjon. Da det regionale SPF-prosjektet startet i august 2023, hadde bare rundt 13 prosent av purkebesetningene i fylket SPF-status. Målet var å komme opp i 41 prosent i løpet av den treårige prosjektperioden.

Nå er perioden avsluttet, sluttrapporten er under arbeid – og fasiten viser 42 prosent.

– Vi nådde målet. Det har gått kjempebra, og vi er veldig fornøyde. Vi har møtt trivelige og arbeidsomme bønder som ønsker å utvikle seg, er på ballen og samarbeider godt, sier prosjektleder Ulrikke Skevik Eek.

Hun har arbeidet med prosjektet i en 50 prosent stilling sammen med prosjektmedarbeider Ragna Steinveg Ulvin, også hun i 50 prosent. Skevik Eek mener kombinasjonen av de to har vært en viktig del av forklaringen på resultatene.

– Ragna og jeg er to forskjellige personer som er gode på ulike ting. Vi utfyller hverandre veldig godt, og det har gjort oss til et sterkt lag i dette arbeidet.

Kaffekoppen er fortsatt viktig

Prosjektet har ikke først og fremst handlet om store møter eller generelle kampanjer. Mye av arbeidet er gjort ute hos den enkelte produsenten – gjerne over en kopp kaffe og med besetningens egne produksjonstall på bordet.

– Vi må ta utgangspunkt i produksjonen på den enkelte gården. Hva kan en omlegging bety for resultatene, og hva kan vi bidra med? Når vi viser reelle tall fra deres egen drift, blir diskusjonen mer konkret, sier Skevik Eek.

Hun mener prosjektmedarbeidernes egen tro på SPF også har vært avgjørende.

– Ragna og jeg har veldig tro på dette. Det tror jeg produsentene merker. Da begynner de å lytte, stille spørsmål og vurdere mulighetene. Den personlige samtalen og kaffekoppen har vært viktig.

Ingen av produsentene som har lagt om, har i ettertid sagt at de angrer, ifølge Skevik. Det betyr likevel ikke at prosessen alltid har vært enkel.

Vaskingen kan bli tung

Selve saneringen innebærer en periode med mye arbeid, og særlig vaskingen kan oppleves krevende. Skevik mener prosjektet har blitt stadig bedre til å forberede produsentene på denne delen av omleggingen.

– Det kan komme noen tunge perioder under vaskingen. Den fasen kan bli lang og føles krevende for den enkelte. Vi har snakket mye om dette, men ser også at vi kanskje må bli enda tydeligere på hva som faktisk venter produsenten.

Også forestillinger om et komplisert smittevernregime har gjort enkelte skeptiske. I starten fikk prosjektmedarbeiderne mange spørsmål om hvor ofte produsenten måtte dusje ved inn- og utgang av grisehuset.

– Noen lurte nærmest på hvor mange ganger i døgnet de måtte dusje. Da måtte vi forklare at de ikke trenger å dusje mer enn normalt. Det handler om å etablere gode og praktiske rutiner, og når folk får dem forklart, virker det hele langt mindre dramatisk.

Etter tre år opplever Skevik Eek at kunnskapen om både SPF og de praktiske rutinene er langt bedre enn da prosjektet startet.

– Vi brukte mye tid på dusjing og slike spørsmål det første halvåret. Nå opplever jeg at de fleste har en mye bedre forståelse av hva omleggingen og den daglige driften innebærer.

Må passe inn i livet

At nærmere 60 prosent av purkebesetningene ennå ikke har SPF-status, betyr ikke nødvendigvis at produsentene er negative. For mange handler det om tidspunkt, investeringsbehov og usikkerhet rundt framtidig drift.

– Det må passe inn i livet og i utviklingen på gården. Mange renoverer samtidig som de legger om. Andre har et femårsperspektiv på drifta og er usikre på om noen vil overta. Da kan det være vanskelig å gå i gang med en omfattende prosess akkurat nå.

Skevik tror generasjonsskifter kan gi ytterligere fart i omleggingen. Hun opplever at det er mange unge i Trøndelag som ønsker å drive landbruk og utvikle produksjonen videre.

– Det er mye positivt på gang. Dersom en ny bruker overtar en besetning som ikke allerede har SPF-status, tror jeg mange vil se det som naturlig å legge om.

Kartla hele fylket

Geografien i Trøndelag skiller seg fra de grisetetteste områdene på Sør-Vestlandet. Større avstand mellom besetningene gjør det mange steder mulig å arbeide med én produsent om gangen. Andre steder krever dyreflyt og nærheten mellom gårdene mer koordinering.

Tidlig i prosjektet ble derfor hele fylket kartlagt: Hvor lå SPF-besetningene, hvor lå de konvensjonelle besetningene, og hvordan gikk smågris og livdyr mellom produsentene?

– Noen steder er det nødvendig å se flere gårder i sammenheng. I Namdalen har vi blant annet erfart at når én produsent bestemmer seg, følger ofte naboene med. De samarbeider allerede, og da blir det naturlig å finne en felles løsning.

Arbeidet har dermed handlet om mer enn å øke en prosentandel. Målet har også vært å opprettholde svineproduksjonen i Trøndelag og sikre en velfungerende regional flyt av smågris og livdyr.

– For meg er det viktig at Trøndelag fortsatt skal produsere like mye svinekjøtt som tidligere. Vi må ha en livdyrflyt som fungerer i fylket. Dette handler også om å ivareta bosetting, produksjonsmiljøer og distriktene, sier Skevik Eek.

Hun mener prosjektet, i samarbeid med slakteriene, har bidratt til bedre oversikt over hvilke smågris- og livdyrbesetninger som skal levere til hvem. Samtidig ønsker hun at flere produsenter skal registrere produksjonsresultatene sine i Ingris.

– Skal vi sette gode mål og dokumentere utviklingen, trenger både produsenten og rådgiverne tall å arbeide med. Flere bør bruke litt tid ved PC-en og få registrert hva som faktisk skjer i produksjonen.

Håper på tre nye år

Den første prosjektperioden ble avsluttet ved utgangen av juni. Nå arbeides det med en søknad om en ny treårig periode. Ragna Steinveg Ulvin går ut i permisjon, men Skevik Eek håper hun kommer tilbake og blir med videre dersom prosjektet får finansiering.

– Vi må bygge videre på det vi har gjort, men også tenke nytt. Etter tre år kjenner vi utfordringene i Trøndelag langt bedre. Vi vet mer om hvor det er behov for individuell oppfølging, og hvor flere produsenter må samarbeide.

Norsvins nasjonale ambisjon er at alle norske griser skal ha SPF-status innen 2030. Skevik Eek håper Trøndelag kan være i mål i løpet av de nærmeste fem årene.

– Jeg håper vi kommer dit før, men innen fem år bør det være mulig å få hele Trøndelag over på SPF. Vi har nådd målet for denne perioden. Nå ønsker vi å få med resten.

Avgjørende støtte fra fylket

Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Trøndelag fylkeskommune. Lars Terje Bogevik, prosjektleder for den nasjonale SPF-satsinga, mener bidraget har vært avgjørende for resultatene.

– Uten midlene fra Trøndelag fylkeskommune hadde vi ikke klart å komme så langt med utviklingen av svineproduksjonen i Trøndelag. Støtten har bidratt til å skape nødvendig drivkraft og engasjement og lagt grunnlaget for en mer framtidsrettet svineproduksjon i fylket, sier Bogevik.