- Grisen er en joker i norsk matberedskap

– Jeg har sagt at grisen er en joker i norsk matberedskap og sjølforsyning. Det mener jeg det er veldig gode grunner til, sier administrerende direktør i Norsvin, Olav Eik-Nes.

For første gang hadde Norsvin i år et eget arrangement under Arendalsuka. Sammen med Rethink Food inviterte organisasjonen politikere, dagligvarehandel og fagmiljø til debatt under overskriften «Er grisen en joker i den norske matberedskapen?».

Eik-Nes betegner arrangementet som vellykket, men understreker at selve Arendalsuka bare er starten på det Norsvin ønsker skal bli en mer langsiktig satsing.

– Ser vi på svinenæringens og svinekjøttets posisjon i dag opp mot framtidig beredskap og målet om økt sjølforsyningsgrad, mener jeg det finnes kvaliteter både i næringen og produktet som er undervurdert. Svinenæringen kan faktisk være en nøkkel framover, sier han.

Landets største kjøttnæring

Hovedargumentet er enkelt: Svinenæringen er Norges største kjøttproduserende næring og samtidig en svært viktig avtaker av norsk korn. Det siste mener Eik-Nes blir stadig viktigere dersom ambisjonen er å produsere mer korn i Norge.

– Skal vi øke kornarealet og kornproduksjonen, må vi også ha en næring som kan ta imot kornet. Det gjelder ikke minst i år der avling eller kvalitet gjør at en større del av kornet ikke kan brukes direkte til menneskemat. Da er grisen en svært viktig del av systemet. Han peker også på at bygg kan dyrkes i områder og under forhold hvor matkornproduksjon er vanskeligere. Dermed handler diskusjonen etter hans syn om langt mer enn bare hvor mange kilo svinekjøtt nordmenn spiser.

– Norsvin er et avlsselskap, men vi har også en næringspolitisk rolle. Som en del av en matproduserende næring mener jeg vi har et ansvar for å engasjere oss i spørsmål om matberedskap og sjølforsyning.

– Hvorfor er det ingen som reagerer?

Et gjennomgående poeng fra Eik-Nes er at svinenæringens betydning ikke får den politiske oppmerksomheten han mener den fortjener. Han trekker fram SPF-omleggingen som eksempel. Norsk svinenæring har gjennom flere år arbeidet for overgang til SPF-status, med mål om bedre dyrehelse og mer effektiv produksjon. Ifølge Eik-Nes gir dette også gevinster i form av lavere klimaavtrykk og bedre ressursutnyttelse.

– Vi har en helsereform som bidrar til redusert klimaavtrykk og mer effektiv produksjon, der grisen bruker mindre ressurser og arealene utnyttes bedre. Alt dette har igjen betydning for matberedskap og sjølforsyning.

Likevel er det i stor grad svineprodusentene sjøl som må finansiere investeringene som følger med omleggingen. Det har riktignok blitt åpnet for investeringsmidler gjennom jordbruksavtalen, men Eik-Nes mener svinenæringen kommer langt bak i køen når investeringsmidlene skal fordeles.

– Investeringsbehovet i landbruket er stort, og storfenæringen blir naturlig nok prioritert som følge av løsdriftskravet. Men når du ser hvilken samlet effekt SPF har på helse, klima, effektivitet og beredskap, mener jeg det er grunn til å spørre hvorfor denne satsingen ikke får større oppmerksomhet.

Han anslår den totale kostnaden ved overgangen fra konvensjonell helsestatus til SPF til nærmere én milliard kroner. Den opprinnelige tanken var ifølge Eik-Nes at produsentene sjøl skulle dekke rundt 700 millioner kroner, mens næringa ønsket 300 millioner kroner i investeringsstøtte fordelt over ti år.

– Når du ser 30 millioner kroner i året opp mot effekten av reformen, illustrerer det nesten det jeg sier: Ingen bryr seg.

Vil snu utviklingen i forbruket

Eik-Nes vil også ha større oppmerksomhet om utviklingen i salget av norsk svinekjøtt. Han viser til at forbruket falt med mer enn seks prosent rundt 2022–2023, noe han anslår representerte et inntektstap for næringen på rundt 600 millioner kroner.

– Da stiller jeg spørsmålet: Hvorfor er det ingen som reagerer på det?

Han mener svinekjøttet har havnet i en vanskelig posisjon i den offentlige debatten og mener produktets kvaliteter knyttet til ressursutnyttelse, protein og fettsyresammensetning i for liten grad kommer fram. Ambisjonen hans er offensiv:

– Jeg mener vi bør ha som mål å øke forbruket av norskprodusert svinekjøtt med mellom én og 1,5 prosent per år fram til 2035.

Politikere møtte næring og handel

På Arendalsuka innledet Eik-Nes sjøl arrangementet, før kategoridirektør Einar Gundersen i NorgesGruppen, NIBIO-forsker Arne Bardalen og Hanne Steen, direktør for Trygg mat og dyrevelferd i Nortura, belyste spørsmålet fra ulike ståsteder. Deretter møttes stortingsrepresentantene Erlend Larsen fra Høyre, Solveig Vitanza fra Arbeiderpartiet og Tor André Johnsen fra Fremskrittspartiet til debatt. Ola Hedstein fra Rethink Food ledet debatten.

– Jeg synes det ble en god debatt. Politikerne kjenner Norsvin godt og var tydelige på hva norske svineprodusenter og Norsvin har fått til både nasjonalt og internasjonalt – innen effektivitet, eksport og forskning og utvikling, sier Eik-Nes.

Også NorgesGruppen gav, ifølge Norsvin-direktøren, uttrykk for at det bør være rom for å øke forbruket av norsk svinekjøtt. Spørsmålet om finansiering av SPF-omleggingen kom også opp. Politikerne viste naturlig nok til jordbruksavtalen som arena for slike prioriteringer, men Eik-Nes opplevde samtidig at det var åpenhet for å diskutere mer målrettede midler.

– De ble spurt om de kunne være villige til å være med på et opplegg med øremerkede midler til dette tiltaket. Jeg oppfattet dem ikke som negative til det.

Må følges opp etter Arendal

Eik-Nes mener samtidig det er liten verdi i å dra til Arendalsuka bare for å være synlig.

– Skal du være der, må du ha en veldig tydelig plan. Det koster en del å være på Arendalsuka, og da må du ha et klart formål som kan følges opp etterpå.

For Norsvin betyr det blant annet å arbeide videre med to konkrete spor: høyere forbruk og verdiskaping knyttet til norsk svinekjøtt, og bedre finansiering av overgangen til SPF. Han ønsker at satsingen skal følges opp gjennom det kommende året og har oppfordret Norsvin-styret til å sette av øremerkede midler til arbeidet også i 2027. Om Norsvin igjen arrangerer et eget møte under neste års Arendalsuke, er foreløpig ikke bestemt.

– Dette er et område hvor ting ikke kommer av seg sjøl. Vi må inn på flere arenaer, bygge relasjoner og sørge for at kunnskapen når fram til dem som tar beslutningene.

Beredskap handler også om dyr

Eik-Nes mener debatten om norsk matberedskap fortsatt handler for mye om lagring av korn og varer – og for lite om den løpende produksjonen av animalske matvarer. Det gjelder ikke minst i distriktene og i Nord-Norge.

– Vi skal satse mer på forsvar i nord. Men vi må også sørge for at vi har matproduksjon i nord.

Han peker på at en fungerende husdyrproduksjon også bidrar til å opprettholde slakterier, foredlingsbedrifter og annen næringsmiddelindustri.

– Det er veldig lite oppmerksomhet rundt hva husdyra kan bidra med i matberedskapen, og i dette tilfellet grisen. Svinenæringen har et stort potensial. Jeg vil faktisk si at ingen andre husdyrnæringer har et like stort potensial når det gjelder å øke produksjonen effektivt og samtidig bidra til å utnytte norske kornressurser.

Og nettopp derfor mener Eik-Nes at arrangementet i Arendal ikke først og fremst skal måles i hvor mange som satt i teltet denne augustdagen.

– Poenget er å starte en prosess og samle verdikjeden. Nå gjelder det å følge opp, slik at vi faktisk får realisert noe av potensialet.