Illustrasjonsfoto: AdobeStock
Ja, lønnsomhet er mer
enn et dekningsbidrag
Vi takker for utfordringen fra Pedersen og Skåre i Svin nr. 4/26 i spalten «Godt kalkulert». De har et viktig poeng som vi er 100 prosent enige i: alle kostnader må med når vi skal vurdere lønnsomheten i enhver produksjon.
Norsvin har i mange år vært kjent for sine dekningsbidragskalkyler, men vi har også utviklet og hatt stor nytte av kalkyler som tar for seg total lønnsomhet. I over 30 år har vi brukt slike beregninger for å følge kostnadsutviklingen og vurdere lønnsomheten i ulike produksjoner. Kalkylene har vært sentrale både i undervisningen i Norsvinskolen og som grunnlag for innspill til jordbruksforhandlingene og andre aktører som påvirker rammevilkårene i svinenæringen. På Norsvinskolens kurs i driftsledelse og i flere av Norsvins studiekurs har vi hatt fokus på de ulike lønnsomhetsmålene. Vi har også oppfordret til å ta steget fra skatteregnskap til driftsregnskap, og ikke minst driftsgrensregnskap, som grunnlag for analyse av de ulike produksjonene på gården.
Norsvins kalkyler er bygget opp slik at dekningsbidraget tar utgangspunkt i gjennomsnittlige produksjonsresultater fra Ingris, Norturas priser på smågris og snittpris på slakt, oppdaterte priser på kraftfôr, strø, veterinærkostnader og andre variable innsatsfaktorer. Dekningsbidragskalkylene viser hva en produsent med 90 purker i smågrisproduksjon, 1500 slaktegris per år, 40 purker i kombinert eller 226 kull i året som satellitt har i dekningsbidrag per enhet (per årspurke, per slaktegris eller per kull).
Store forskjeller i kapitalkostnader