Debattinnlegg:
Mørkemenn fra banken
Etter at vi hadde et innlegg om svineøkonomi på Gris i 25 er Norsvins direktør Olav Eik Nes på banen med en uttalelse om at vi er «for mørke i tonen» og at dette kan skremme vekk unge produsenter. Deler av hans analyse kan vi ikke la stå uimotsagt og vi setter pris på hans engasjement i temaet.
Eik-Nes har flere gode poeng. Det har aldri vært lett å investere i landbruket og det har aldri vært billig å bygge, og dette er vi enige i. Vi har fulgt den økonomiske utviklingen tett i mange år akkurat som Eik-Nes, så dette er vi enige om. Men å påstå at vi ikke tar høyde for effektivitetsutviklingen og at vi ilegger kostnadsveksten for stor vekt, er direkte feil.
Vår analyse av både slaktegris- og smågrisproduksjon er som den alltid har vært: Nyetablering er krevende, men mulig så sant du har resultat som de beste 30 prosentene.
I et av eksemplene vi var innom tok vi utgangspunkt i regnskap fra en av landets beste smågrisprodusenter som i dag har rundt 37 avvendte. Vi brukte da et DB som er langt over det som Norsvin regner som gjennomsnitt og vi konkluderte og med at dette vil gi god lønnsomhet. Med 150 årspurker á 27 000 kroner i DB, vil det være mulig å ta ut betaling for arbeidet på vel 700 000 kroner. Driver du med vel 20 000 i DB, arbeider du gratis de første åra.
Dette er også svar på Eik-Nes´ påstand om at vi ikke tar nok hensyn til effektivitetsutviklingen. 37 avvendte og nærmere 30 000 kroner i DB bør ha tatt høyde for nettopp dette.
Norsvin legger årlig ut DB-kalkyler for ulike driftsformer. Vi tar ofte utgangspunkt i disse tallene, men de er for lave til at det gir lønnsomhet ved nyetablering. DB sier lite om lønnsomhet og det hadde vært interessant og nyttig om Norsvin også kunne laget lønnsomhetskalkyler der såkalte faste kostnader (som ofte er undervurderte), kapital og egen arbeidsinnsats blir hensyntatt. Først da får vi en reell og god diskusjon rundt lønnsomhet og det er dette vi og den enkelte produsent må forholde oss til.
Vår oppgave er hverken å snakke ned eller opp økonomien, men vi prøver å realitetsorientere de som skal i gang med store investeringer slik at de baserer sine valg på realistiske forutsetninger. Bruker du 25 millioner kroner på nytt grisehus, er det ingen veg tilbake hvis dette ikke går som du har tenkt.
Eik Nes reagerer også på at vi «avliver» kombinert som aktuelt driftsopplegg. Mange som i dag driver kombinert vil selvsagt kunne fortsette med det, men ved nyetablering/nybygg er det lite lønnsomt å bygge for 45 purker i kombinert. Mange og små avdelinger gir for urasjonelt driftsopplegg og dyre bygg. Mange av dagens kombinertprodusenter er allerede i gang med omlegging til mer smågris og mindre slaktegris. Årsaken er opplagt: Innstramming i konsesjonsregelverket har fått en utilsiktet effekt som gjør kombinert mindre aktuelt enn før.
Mange unge satser for tida friskt i landbruket. Om to fra bankvesenet prøver å sette opp reelle regnestykker, trenger ikke Norsvin bekymre seg. Det finns mer enn nok offensive og overoptimistiske rådgivere i landbruket – ikke minst hos varemottakerne som vil ha mer slakt (vi har begge erfaring i dette). Vii bidrar nok kun til en smule bedre balanse i regnestykkene.
Bekymringen både vi hadde og som Eik Nes nå tar opp – nemlig overproduksjon av smågris – ser ut til å bli et forbigående fenomen. Allerede nå er det under bygging og planlegging opptil flere slaktegrishus bare i vår del av landet. Vi går fra den ene til andre grøfta og vi håper rådgiverne har kontroll på dette slik at det vil finnes nok smågris til nye bygg som nå kommer på løpende bånd.
Til slutt: Eik Nes uttaler at «næringa må tørre å stå for noe mer enn risikoregnskap». Vi er litt usikre på hva som menes med dette. Men det er forskjell på hva ei næring skal forholde seg til og hva den enkelte må forholde seg til. Næringa stiller ikke opp hvis en enkeltprodusent tar for mye risiko. Dette må hver enkelt ta stilling til sammen med banken.
