Flere viktige poeng for grisebonden løftes fram

Kravet har en samlet ramme på 4,2 milliarder kroner. Av dette er 3,8 milliarder kroner budsjettoverføringer, mens 233 millioner kroner er foreslåtte målprisøkninger. I tillegg kommer omdisponering av ledige midler og endret inntektsverdi av jordbruksfradraget, ifølge faglagene.

For jordbruket som helhet er hovedprioriteringene inntektsløft, kostnadsdekning, matberedskap, selvforsyning, distriktslandbruk og rekruttering. Faglagene peker særlig på behovet for å løfte produksjoner med svakest økonomi, først og fremst sau og ammeku.

For svinenæringen ligger likevel flere viktige signaler i kravet. Særlig tydelig er koblingen mellom svineproduksjon, norsk korn, kraftfôrindustri, slakteristruktur og beredskap.

Grisen tydeligere koblet til korn og beredskap

I kravdokumentet omtales svineproduksjonen som en sentral avtaker av norske kornråvarer, særlig bygg og korn som ikke holder matkornkvalitet. Jordbrukets forhandlingsutvalg skriver at en lønnsom grisenæring er avgjørende for avsetning av norsk kornproduksjon over hele landet, og at svin derfor spiller en viktig rolle i et selvforsynings- og beredskapsperspektiv.

Dette er et viktig punkt for grisenæringa. I tidligere jordbruksoppgjør har grisen ofte kommet i skyggen av de mer direkte tilskuddsavhengige produksjonene. I årets krav er svineproduksjonen tydeligere plassert som en integrert del av norsk landbrukspolitikk: ikke bare som kjøttproduksjon, men som en forutsetning for kornøkonomi, kraftfôrindustri, slakteri- og foredlingsstruktur og helårlig aktivitet i verdikjeden.

Kravdokumentet peker også på at svineproduksjonen i all hovedsak er markedsbasert og svært følsom for endringer i fôrkostnadene. Kraftfôr omtales som den klart største kostnaden i svineproduksjonen, og økonomien i næringen beskrives som direkte avhengig av prisnedskriving på korn.

Fôrkostnaden blir nøkkelpunktet

For svineprodusentene blir derfor korn- og kraftfôrpolitikken et av de viktigste punktene i oppgjøret. Jordbrukets krav innebærer en tydeligere anerkjennelse av sammenhengen mellom svineproduksjon og avsetning av norsk fôrkorn. Samtidig legges det ikke opp til full kompensasjon gjennom prisnedskriving i takt med økte kornpriser.

Ifølge Norsvins vurdering av kravet betyr dette at fôrkostnaden kan øke med om lag 3,5 øre per kilo fôr, tilsvarende rundt 10 øre per kilo kjøtt. Det ligger samtidig inne en forventning om økte engrospriser på 2,5 prosent, som skal bidra til å dekke de økte fôrkostnadene.

Det betyr at mye av økonomien for svineprodusentene fortsatt vil avhenge av markedet. Kravdokumentet slår også fast at økte kostnader i verdikjeden i størst mulig grad må tas ut gjennom markedsprising.

SPF løftes fram som strategisk helsetiltak

Et annet viktig punkt er omtalen av SPF. I kravdokumentet beskrives overgangen til SPF-besetninger som et av de største helseløftene i norsk svineproduksjon. Jordbrukets forhandlingsutvalg peker på redusert antibiotikabruk, bedre dyrevelferd, lavere klimaavtrykk per produsert enhet og økt produksjonseffektivitet.

Dokumentet viser også til at SPF-omleggingen, med 2020 som utgangspunkt, hadde potensial til å bidra med et klimakutt på 249 301 CO₂-ekvivalenter fram mot 2030, gitt en omleggingstakt på ni prosent årlig. Den takten er ikke holdt. Med dagens tempo vil Norge nå 100 prosent SPF først i 2043. Dersom målet fortsatt er 100 prosent SPF innen 2030, må omleggingstakten økes til 17,5 prosent per år, ifølge kravdokumentet.

For grisenæringa er dette en tydelig politisk anerkjennelse av SPF som mer enn et internt helsetiltak. SPF blir i kravet koblet til dyrehelse, dyrevelferd, antibiotikabruk, effektivitet og klima.

Svin nevnes, men er ikke øverst prioritert

Jordbruket krever at den samlede IBU-rammen økes fra 1 413 millioner kroner til 1 501 millioner kroner i 2027, altså en økning på 88 millioner kroner.

For svineholdet er det positivt at kravdokumentet presiserer at det kan gis støtte til bygningsmessige oppgraderinger ved omlegging til SPF-besetning. Dokumentet nevner smittebarrierer, helserom, ventilasjon og tekniske løsninger for fôrhåndtering som relevante investeringer ved SPF-omlegging.

Samtidig ligger svineproduksjon fortsatt ikke blant de aller høyest prioriterte produksjonene i IBU-systemet. Melk og planteproduksjon har sterkere prioritet i kravdokumentet. For svin foreslås maks støtte på 40 prosent i landet ellers, med tak på 3,5 millioner kroner. I Finnmark, Troms og Nordland er maksimal støtte for svin 65 prosent uten tak.

Det betyr at SPF og dyrevelferdstiltak er tydeligere omtalt, men at konkurransen om investeringsmidlene fortsatt blir krevende.

Velferdsordninger styrkes

Jordbruket krever også styrking av velferdsordningene. For avløsning ved ferie og fritid kreves det at satser og tak økes med seks prosent. Maksimalt tilskudd foreslås økt fra 139 100 kroner i 2026 til 147 446 kroner i 2027.

I tillegg krever faglagene at avkortningen ved samordning av tilskudd til avløsning ved sjukdom, fødsel mv. fjernes. Bondelaget beskriver dette som en velferdsreform som særlig er viktig for bønder med inntekt utenfor gården, og som må finansieres utenfor jordbruksforhandlingene.

For svineprodusenter, med daglig dyrestell og høy binding til grisehuset, er dette en ordning som har praktisk betydning. Bedre avløserordninger handler både om rekruttering, dyrevelferd og muligheten til å stå i produksjonen over tid.

Norsvin: Flere prioriteringer har fått gjennomslag

Norsvin vurderer at flere av organisasjonens hovedinnspill over tid er tydeligere løftet fram i årets krav. Det gjelder altså særlig sammenhengen mellom gris, norsk korn, selvforsyning og beredskap, samt SPF som strategisk viktig tiltak for hele næringen.

Samtidig gjenstår det viktige avklaringer. Fôrkostnadene er fortsatt det mest følsomme punktet i økonomien for svineprodusentene. Når prisnedskrivingen ikke fullt ut kompenserer for økte kornpriser, må deler av kostnadsveksten hentes ut i markedet.

Statens tilbud legges etter planen fram 8. mai, og jordbruksforhandlingene har frist 16. mai. Først da blir det klart hvor mye av kravets grisepolitiske innhold som faktisk får gjennomslag i årets avtale.