Ikke helt bekymringsfritt. Ikke helt umulig

Du kan mene hva du vil om markedet, og du kan ha verdens beste drift – men når byggekostnader, rente og faste kostnader lander i samme binge, er det tallene som begynner å grynte tilbake.

Når kalkylene møter virkeligheten

Det er ikke investeringslyst som mangler i norsk svineproduksjon. Det er heller ikke fagkunnskap. Utfordringen er mer brutal og jordnær: Kapital, rammevilkår – og et marked som på kort sikt kan føles som å prøve å selge noe «ikke mange nok vil ha».

Budskapet deres var enkelt, og samtidig litt ubehagelig: Mange kalkyler stopper halvveis. Et pent dekningsbidrag er hyggelig å se på, men banken tar fortsatt betalt i faktiske kroner. Med kapitalen på toppen blir virkeligheten gjerne en annen. Det betyr ikke at investering er galt – bare at “det går sikkert bra” er en strategi som har begrenset verdi når vi samtidig binder oss for 15–20 år og gjerne legger hele livet og eiendommen inn i prosjektet. Banken ser ikke etter framtidstro. Den ser etter tilbakebetaling. Det er ikke kynisme. Det er definisjonen på bank slik vi i SVIN ser det.

Samtidig er det en kunst å realitetsorientere uten at det blir for dystert og mørkt. Norsvinsjef Olav Eik-Nes minner oss i et intervju om nettopp det. Dersom næringa kun snakker om risiko, blir risikoen til slutt det eneste elementet i denne historien. Han har et poeng når han sier at det aldri “passer” å investere. Historien om norsk svineproduksjon er i stor grad historien om investering under press – fordi krava endrer seg, teknologien endrer seg og fordi man må rett og slett holde tritt. Og hvis unge produsenter møter en vegg av advarsler uten motvekt, er det ikke sikkert de svarer med en bedre driftsplan. De kan dessverre svare med å la være.

– Jeg har aldri opplevd at det «passer» å investere

Norsvinsjef Olav Eik-Nes mener bankens realitetsorientering under Gris i ’25 kan bli for mørk i tonen – og advarer mot at unge produsenter skremmes vekk.

Det ville være noe uheldig om næringa i frykt for å investere seg inn i problemer, endte med å investere seg ut av framtida.

I den faste spalten Grisebørsen, signert fagsjef Målfrid Narum i Norsvin, blir vi minnet om at ting i virkeligheten beveger seg i riktig retning. Lønnsomheten har løftet seg gradvis siden 2024, og prognosene for 2026 peker mot et nivå vi ikke har sett på lenge – ja, på enkelte områder knapt i det hele tatt ifølge Narum, om vi justerer historisk for kroneverdi. Pris, effektivitet og relativt stabile fôrkostnader gir dekningsbidrag som i større grad enn tidligere dekker faste kostnader og gir rom for arbeidsbetaling – samtidig som forbedret lønnsomhet også styrker likviditeten til å håndtere renter og avdrag.

Tidenes lønnsomhetsvekst

Siden 2024 har vi sett en gradvis økning i lønnsomheten i svineproduksjon. Effektiviteten og prisene har økt, samtidig som vi har hatt relativt stabile fôrpriser det siste året. Dette gir høyere dekningsbidrag målt i nominelle kroner enn vi har sett noen gang tidligere.

Det betyr ikke at alt plutselig er såre enkelt. Men det betyr at debatten blir mer interessant. For når marginene bedrer seg, er spørsmålet ikke bare om vi kan investere, men hvor investeringene gir mest effekt. Bankens pekefinger mot flaskehalsen i slaktegrisleddet er vanskelig å ignorere. Eik-Nes’ poeng om at effektivitetsutviklingen i smågris ikke kommer til å ta pause av hensyn til kapasiteten, er like vanskelig å avfeie. Og Narums tall sier: Det finnes et mulighetsrom nå – men det må brukes klokt.

Kanskje er konklusjonen mindre dramatisk enn både pessimister og optimister liker. Framtidstro uten et regnestykke er dyrt. Et regnestykke uten framtidstro er fattig.