Kort om aktuelle odelsspørsmål
Odelsretten har lange tradisjoner i Norge og gir slekten rett til å innløse eiendom som overdras til fremmede eller til fjernere slektninger. De nærmere reglene framgår av odelslova fra 1974 med dertil hørende rettspraksis og reiser mange spørsmål:
Av Mauritz Aarskog, advokat og partner i Østby Aarskog Advokatfirma AS
For mindre landbrukseiendommer som ikke drives lenger oppstår ofte spørsmål om odelsretten fortsatt gjelder. Generelt kan det sies at rene jordbrukseiendommer må ha mer enn 35 dekar dyrket mark og skogbrukseiendommer mer enn 500 dekar produktiv skog for å være odelseiendommer.
Hvem som har odelsrett og rekkefølgen blant de berettigete er vanlige spørsmål. Det er bare nærmere angitte etterkommere etter den som opparbeidet odelsretten (20 års eiertid) som har odelsrett. Dersom man ønsker å overta en eiendom på odel må man vise til at ens foreldre har eid eiendommen med odel eller at ens besteforeldre var siste eiere med odel. Rekkefølgen blant dem som har odelsrett følger et linjeprinsipp: Det vil si at den best odelsberettigedes linje går foran den nest best odelsberettigede og hans linje. Det betyr at eldste brors/søsters barn går foran nest eldste bror/søster og deres linjer. Dette gjelder uansett kjønn og alder. Adoptivbarn får også odelsrett og går inn i odelsrekkefølgen fra adopsjonstidspunktet.
