Bildet: Gunvor og Kjell Kopperud har satset et tosifret millionbeløp på biogass, og vil heretter være nettoleverandør av energi. Sønnen Johannes er også involvert i drifta, og går nå på landbruksskole.
Investerer i biogass
Flere gårder investerer i, eller planlegger, å investere i gårdsanlegg for biogass. Det er særlig gårder med mye storfe hvor dette kan være lønnsomt, selv om mulig mengde kWh per tonn gjødsel i teorien er større for gris enn storfe.
Vi er hos Gunvor og Kjell Kopperud på gården Slommerud i Rakkestad, Viken. Her er det bygd både biogassreaktor og etterkammer. Ved siden av er det satt opp to konteinere. Den ene er hjernen eller teknikkhuset som styrer pumping mellom enhetene. I den andre foregår strømproduksjonen. Anlegget heter Norup, er svensk, og kommer fra Norup Gård i Skåne.
– Vi vurderte fem ulike leverandører av gårdsbiogassanlegg, men endte opp med Norup, forteller Kopperud som har besøkt gården i Skåne der de lager anlegget. Kopperud har melkeproduksjon med to roboter og kvote på drøyt 900 tonn. I tillegg har de et eldre grisehus med ca. 300 slaktegrisplasser. Før satsingen på biogass målte de energinivået i gjødsla. Den ligger på ca. 145 kWh per tonn gjødsel. Det er veldig bra, eller litt over det som er normalverdi kun for storfe. Men energiinnholdet i gjødsel kan variere mye fra gård til gård.
Gjødselanalyse viktig
– Vi har siste to år analysert gjødsel fra rundt 25 gårder på Østlandet og i Midt-Norge som tenker biogass. Energimengden varierte fra under 60 opp til 180 kWh per tonn gjødsel, forteller rådgiver Øyvind Halvorsen. Han var tidligere i Innovasjon Norge, men er nå pensjonist og rådgiver på bioenergi. Noe overraskende hadde gårdene med kun gris lavest energiinnhold.
I utgangspunktet skal egentlig gris ha høyere metaninnhold i gjødsla enn storfe.
