Forbrukerne mer opptatt av dyrevelferd

Artikkelen er skrevet av Marianne Sundt Sødring, Animalia. Foto: Audun Flåtten

En forbrukerundersøkelse om nordmenns holdninger til kastrering av gris ble gjennomført i 2008. Det man så den gang var at et klart flertall av norske forbrukere aksepterte både kirurgisk kastrering av gris, så fremt bedøvelse og smertelindring ble brukt, men også medisinsk kastrering av gris, såkalt vaksinering mot rånelukt. I forbindelse med prosjektet BoarPPM har vi undersøkt om forbrukernes holdninger har endret seg i løpet av de siste åtte årene

Mye er endret
Kirurgisk kastrering av hanngris gjøres hovedsakelig for å forhindre at svinekjøttet får rånelukt/-smak, noe som oppstår når råneluktsubstansene androstenon og skatol akkumuleres i fettet på hanngriser etter kjønnsmodning (råner). I Norge er vi mer følsomme for rånelukt enn forbrukere i mange andre europeiske land, derfor har det vært betraktet som uakseptabelt at svinekjøtt med rånelukt kommer ut på det norske markedet. Etter at det i 2010 kom et intensjonsvedtak om å avvikle kastrering i hele EU fra 2018, har det også blitt et betydelig større press på norsk svinenæring for en raskere innfasing av alternativer til kirurgisk kastrering. Etter forbrukerundersøkelsen ble gjennomført i 2008, har mye endret seg. Ikke bare har EU indikert at man ønsker å fase ut kastrering på relativt kort sikt, men nordmenn viser også økende fokus på miljø og dyrevelferd. Derfor ønsket Animalia å utføre en ny forbrukerundersøkelse for å se om holdningene rundt kastering av gris fra 2008 fortsatt gjelder i dag.