Privat vei:
Eiendomsrett, bruksrett, rett til å sette opp bom og kreve bompenger
Privat vei fører med seg flere spørsmål og er ofte grobunn for uenighet og tvister. Ute på bygdene er det vanlig med privat vei, og det er ikke uvanlig at gårdsbruk har felles vei eller veirett over hverandres eiendom.
Typiske spørsmål som går igjen er: Hvem eier veien? Hvem har rett til å bruke veien? Hvilke regler gjelder for adgang til å stenge veien?
Eiendomsrett til den private veien er ofte avgjørende for hvem som kan iverksette ulike tiltak på veien: For eksempel adgang til å sette opp bom og eventuelt også kreve bompenger. Ofte vil den som har eiendomsrett til grunnen også ha eiendomsrett til selve veien. Det trenger imidlertid ikke alltid å være slik: Et praktisk eksempel er skogeieren som med tillatelse fra naboen har bygd vei på fremmed grunn for å få naturlig adkomst til skogen. Selv om skogeieren eier veibygget over naboens eiendom må bruk av veien samsvare med den retten han har avtalt med grunneieren. Likeså kan heller ikke grunneieren uten videre ta i bruk en vei som er bygget opp av andre. Veier kan også eies i fellesskap. Det er praktisk i tilfeller hvor veien strekker seg over ulike eiendommer eller flere brukere sammen har etablert vei over fremmed grunn til sine respektive eiendommer.
Rett til å etablere bom på privat vei er ofte aktuelt: Typisk for å hindre at utenforstående bruker veien. I kraft av sin eiendomsrett har grunneier som utgangspunkt adgang til å etablere bom på sin private vei. Imidlertid kan grunneiers rett til å etablere bom være begrenset av andre rettighetshavere til bruk av veien. Grunneier må respektere andre rettighetshavere til veien og kan derfor ikke sette opp bom som stenger for en slik rettighetshaver: I så fall må rettighetshaveren få nøkkel til bommen eller liknende.
