Kim Kofoed er ansatt i rådgiverselskapet Vkst som rådgiver på gris og fôr. Etter mange års erfaring og økt søkelys på fôring, har han opparbeidet seg god erfaring på å optimalisere kvaliteten på våtfôr.
Foto: Vkst A/S.
Dansk foredrag om fôring:
Alle griser skal ha samme fôr – hver gang
Lik kvalitet på våtfôret til alle dyr er avgjørende for helse, tilvekst og økonomi. Under Grisekongressen i Herning ga Kim Kofoed klare anbefalinger om kalibrering, resirkulering, tørrstoff og bruk av syre – og advarte mot restmengder og dårlig styrt fermentering i våtfôringsanlegg.
Kim Kofoed er ansatt i rådgiverselskapet Vkst A/S som rådgiver på gris og fôr. Etter mange års erfaring og økt søkelys på fôring, har han opparbeidet seg god erfaring på å optimalisere kvaliteten på våtfôr. Det er viktig å forstå hvordan vi best kan optimalisere fôringen for ulike dyregrupper, og hvordan vi kan bruke tørrstoff i fôret for å sikre riktig næringsinnhold, og som gir god fordøyelse for grisen. Poenget er at alle dyr skal ha lik tilgang til næringsstoffer, spesielt aminosyrer, gjennom resirkulering for å sikre homogenitet i fôret. I anlegg med restmengde er det en klar anbefaling fra Kim å resirkulere alle rørstrenger 200 prosent før utfôring. Hver enkel rørstreng resirkuleres 100 prosent. Deretter utfôring på den enkelte rørstreng, før neste rørstreng resirkuleres 100 prosent. Deretter utfôring osv. Poenget er at alt våtfôr flyttes tre ganger før utfôring.
Restmengde - en utfordring?
Kims erfaring er at anlegg med restmengde kan være utfordrende. Ca. 25 prosent av anleggene fungerer godt uten å tilsette syre. Men de fleste anlegg må eller bør tilsettes syre av et eller annet slag for å sikre god fôrkvalitet. En må ta høyde for fermenteringstap i våtfôret der det ikke tilsettes syre. Det er viktig at anlegget er rett kalibrert for å unngå store restmengder som kan gi dårligere fôrkvalitet. Restmengder på over 25 prosent kan føre til dårlig fermentering og dårligere fôrkvalitet, noe som kan påvirke dyras helse og tilvekst negativt.
