– «Fagsenter for gris» blir viktig framover

Når direktøren beskriver veien videre, tar han utgangspunkt i et veikart for strategisk fokus, prioriteringer og satsingsområder. I det kartet ligger det flere utviklingsspor: Eierorganisering, hvordan selskapet bør rigges for framtida, og hvordan Norsvin skal utvikle næringa samtidig som selskapet skal levere økt verdiskaping til eierne.

Men blant alle «store overskrifter» er det ett begrep Eik-Nes vender tilbake til – og som han mener vil få en styrket rolle framover:

– Det er «Fagsenter for gris», som innebærer å samle alle faglige aktiviteter i Norsvin under en paraply, sier han.

Formålet, slik Eik-Nes beskriver det, er både praktisk og ambisiøst: Norsvin skal plukke ut områder de skal bli enda bedre på, særlig knyttet til kompetanse og evnen til å ta ut potensialet som ligger i genetikk, teknologi og driftsledelse.

– Hva skal vi bygge framtida vår på? Effektivisering i næringa vår, hvilke krav stiller det til kompetanse og kunnskap – og å ta ut det genetiske potensialet, sier Eik-Nes.

– Da er det etter mitt skjønn noe som har en sentral rolle i dag og vil få en styrka sentral rolle inn i framtiden.

Fra «mye der» til enda mer spisset

Eik-Nes er tydelig på at «fagsenteret» ikke starter opp fra scratch. Norsvin har over mange år bygget opp solid kompetanse på flere fagområder, og det finnes allerede tiltak og arenaer som har overført kunnskap til produsentene.

– Vi har jo Norsvinskolen som et eksempel. Det er masse fagkompetanse som blir overført til unge svineprodusenter gjennom Norsvinskolen, sier han.

«Fagsenter for gris» skal likevel gjøre noe mer enn å videreføre eksisterende kurs og rådgiving. Tanken er å formalisere, strukturere og spisse de prioriteringene Norsvin må gjøre – og knytte dem tydeligere til mål om effektivitet, økonomi og resultater i drifta.

– «Fagsenter for gris» er på en måte begrepet som skal være med å formalisere og strukturere opp de prioriteringene vi må gjøre framover nå for å kunne møte framtida – med formålet som hele tiden ligger der: Å gi våre eiere en økt verdiskaping, sier Eik-Nes.

Global kunnskap hjem til grisehuset

En viktig del av Eik-Nes’ argumentasjon er at Norsvin i økende grad kan hente kunnskap utenfra – og bruke den i Norge. Han peker på at den internasjonale satsingen ikke bare handler om marked og salg av genetikk, men også om kompetansetilgang.

– Gjennom vår internasjonale satsing får vi tilført veldig mye kompetanse. Vi blir et globalt selskap, sier han, og slår korrigerende fast:

– Norsvin HAR blitt et globalt selskap.

Eik-Nes mener en større internasjonal tilstedeværelse gir tilgang på erfaringer, data og kompetanse som kan «flyte over» på hjemmemarkedet – og bli en del av fagutviklingen mot norske produsenter.

I praksis betyr det, slik han beskriver det, at «Fagsenter for gris» kan bli en slags «hub» som både tar imot og formidler kunnskap, og samtidig driver konkrete prosjekter innen teknologi, data og produksjonsoptimalisering.

– Det skal være prosjekter innenfor fagsenteret som har som formål å utvikle kompetansen, utvikle teknologien og så videre, sier Eik-Nes.

Mer data, mer analyse – og mer treffsikre råd

Eik-Nes peker på at teknologisiden i svinenæringa er i ferd med å gi langt mer detaljerte data enn før – data som både kan analysere prestasjon og peke ut forbedringsområder. Han ser for seg at denne utviklingen blir en av motorene.

– Vi ser jo at det kan komme veldig mye teknologi som vil gi oss ytterligere data som vi kan analysere, og som derigjennom kan bidra til å løfte kunnskapen i Norsvin – og overføre kunnskapen til svineprodusentene, sier han.

Når du kombinerer dette med genetikk, fôringsstrategier, driftsopplegg og økonomiske rammer, mener Eik-Nes at behovet for spisset rådgiving blir større – ikke mindre.

– Marginene der ute er avhengig av at vi klarer å ta ut marginene i næringa også. Det er avhengig av at vi gir de riktige rådene og den riktige kunnskapen, sier han.

– Vi må ha mye større fokus på økonomiske parametre

Der mange forbinder «fag» med produksjonsteknikk, dyrehelse og drift, legger Eik-Nes stor vekt på noe han mener har blitt stadig mer avgjørende: Økonomi.

– Jeg tror i mye større grad vi må ha søkelys på økonomiske parametere, sier han.

Han nevner blant annet management, økonomisk rådgiving og veiledning på driftsformer som konkrete områder.

– Du kommer til å se mer veiledning på driftsformer, sier Eik-Nes, og legger til:

– Enda mer økonomisk fokus fra Norsvins side mot produksjonsrelaterte viktige områder.

Konkurrenter?

I intervjuet blir han utfordret på om dette kan oppfattes som konkurranse mot andre rådgivingsmiljøer. Eik-Nes avviser kanskje konkurransetanken, men åpner for samarbeid – samtidig som han understreker ambisjonsnivået.

– Jeg tenker ikke i den banen at det skal være konkurrenter, sier han.

– Samarbeidspartner, spør SVIN.

– Ja, det kan det være. Men som på alle andre områder: Hvis vi skal lykkes, må vi være best. Det er min filosofi. Jeg ønsker at vi skal være best, til nytte for eierne våre, svarer Eik-Nes.

Han peker også på at forventningen om at Norsvin skal «være best» har vært tydelig lenge – på årsmøter, fylkesledermøter og andre arenaer.

– Det har stadig vært en forventning til Norsvin om å være best. Om å være med og bidra. Og vi tar det på alvor, sier han.

Fôr, genetikk og kunnskapsoverføring

Et eksempel Eik-Nes selv trekker fram, er fôring og optimalisering rundt den genetikken Norsvin utvikler. Han viser til ressursene som brukes internasjonalt, særlig i Topigs Norsvin-samarbeidet.

– Hvis du ser på ressursene som brukes i Topigs Norsvin og deres samarbeidspartnere for å optimalisere fôringen til den genetikken vi utvikler – det er en enorm ressurs der ute, sier han.

Og her mener han «Fagsenter for gris» kan bli et verktøy for å sikre at kunnskap og erfaringer faktisk kommer norske produsenter til gode – og at også norske fôraktører drar nytte av det.

– Vi skal ikke sitte og være fôringsspesialister, men vi skal sørge for at kompetansen som kommer fram der ute, kommer inn til oss. Og så skal vi formidle den videre gjennom senteret, sier Eik-Nes.

Han peker også på en realitet som understreker ansvaret: Norsk genetikk kommer fra Norge – og brukes langt utenfor landets grenser.

– Det er norsk genetikk som brukes nå i 25 prosent i verden, sier han.

– Vi må raskere fra idé til implementering

Hvor langt har Norsvin kommet? Eik-Nes beskriver «Fagsenter for gris» som en satsing som tar form i etapper, med en overbygning og flere delprosjekter under.

Han varsler samtidig at 2026 blir et startpunkt for et mer formalisert prosjektløp.

– Vi kjører i gang prosjektet i 2026, sier Eik-Nes.

En av de tydeligste endringsambisjonene handler om tempo: Norsvin må bli bedre til å få gode ideer raskt ut i praksis. Venting bidrar aldri til framdrift. Derimot gjør handling det.

– Vi må komme oss raskere fra idé til implementering. Helt klart, sier han.

Og det skal få konsekvenser for hvordan Norsvin organiserer seg.

– Vi kommer til å satse mer på det vi kaller prosjektledelse. Medarbeidere som tar tak i ulike prosjekter fra idémaker til realisering, sier Eik-Nes.

Han skisserer også en mulig modell med en «pool» av personer som kan settes inn for å løse og bidra på implementering av ulike prosjekter.

– For det å ha prosjekter er én ting, men å implementere resultatene så raskt som mulig er kjempeviktig.

Eksterne kan bli med: – Absolutt

Eik-Nes åpner også for at Fagsent'er for gris ikke blir et rent internt prosjekt.

– Blir det andre utenfor organisasjonen som blir involvert?

– Det kan det bli. Absolutt, sier han.

Dette handler ifølge direktøren ikke om å «ta» andres områder, men om å bidra til en kompetanseoppbygging som gjør at norsk svinenæring lykkes på flere områder samtidig – effektivitet, økonomi og resultat.

– Vi må tenke globalt

Samtidig som «fag» samles, skjer det også en tydelig bevegelse på den kommersielle siden. Eik-Nes sier Norsvin vil rigge seg mer for et globalt marked – der Norge og utlandet ses under ett.

– Vi gjør noe med å organisere oss i et globalt produkt- og markedssegment – en markedsavdeling, sier han.

Han understreker at han her snakker om Norsvin, ikke Topigs Norsvin-strukturen, og at tanken er å gå bort fra et skille der hjemmemarkedet er «ett spor» og eksport «et annet».

– I dag har vi delt dette opp i eksport og internasjonal virksomhet, og så har vi marked i Norge med semin. Nå tenker jeg at vi har et globalt marked, sier han.

– Og det betyr at vi må etablere en global produkt- og markedsavdeling. Ut i 2026 blir det en realitet, sier Eik-Nes.

Begrunnelsen er den samme som går igjen i alt han har snakket om over lengre tid: Økt verdiskaping til eierne forutsetter at Norsvin lykkes internasjonalt – og at hele organisasjonen tenker mer helhetlig.

– Vi må bli enda mer globalt tenkende. Både norsk og internasjonalt, sier han.

Ambisjonen: «Best» – og mest nyttig

Når Eik-Nes setter ord på hvorfor «Fagsenter for gris» blir løftet så høyt, handler det om et bilde av framtida der kompleksiteten øker: Mer data, høyere kompetansekrav, hardere økonomiske rammer og større behov for at genetisk potensial faktisk tas ut i praksis.

Og da må Norsvin, ifølge direktøren, levere mer presist – og raskere.

– Vi starter med et veldig godt utgangspunkt. Men vi skal stadig utvikle oss. Vi må tørre å prioritere, og vi må tørre å satse, sier Eik-Nes.

I sum peker han på en strategi som skal gjøre Norsvin mer spisset – og mer nyttig for produsentene.

– Jeg ønsker at vi skal være best i verden. Til nytte for eierne våre, gjentar Olav Eik-Nes.