Dansk svinenæring i bevegelse

Under Grisekongressen i Herning møter Fagbladet SVIN adm.dir. Karl Johan Møller Klit i Topigs Norsvin Danmark. Han er også «area manager» for Norden. Han beskriver et marked i Danmark som ikke lenger er helt så lukket som før.

– Vi kan se rundt ti prosent markedsandel i horisonten nå. Det er ikke dårlig, men det mest interessante er at produsentene selv kommer til oss, sier Klit.

Topigs Norsvin har allerede inngått avtaler med produsenter som åpner fjøsene sine for besøk på ulike datoer utover året. Totalt er det planlagt 16 besøksdatoer, der interessenter kan se ulike kombinasjoner av morlinjer og farraser i praksis – både Tempo og TN70.

– Produsenter kan komme og se hva som faktisk fungerer under danske forhold, sier han.

Hvorfor Tempo – og ikke Duroc?

Ifølge Klit handler mye om differensiering. TN-Duroc ligger tett opp mot den tradisjonelle danske Duroc-linjen og det etablerte markedet, både genetisk og kommersielt.

– Den ligner rett og slett for mye på det danske produktet. Da blir det vanskelig å vinne markedsandeler, sier han.

Tempo representerer derimot noe annet.

– Tempo er robust. Den har lavere dødelighet, mindre behov for antibiotika og gjør drifta lettere. Det er kvaliteter mange produsenter nå etterspør.

Han understreker at utfordringen ligger i dagens avregningssystem.

– TN Duroc har lavere kjøttprosent, men bedre kjøttkvalitet, men det betaler ikke slakteriene i Danmark for. TN Tempo har høyere kjøttprosent som det avregnes etter i Danmark.

Tror på endret avregning

Klit mener at dette kan være i ferd med å endre seg.

– Jeg tror slakteriene på et tidspunkt vil begynne å avregne annerledes enn i dag. Når kjøttkvalitet og stabil leveranse blir viktigere, da passer TN Duroc mye bedre inn i markedet.

Her mener han Topigs Norsvin har et fortrinn.

– Vi har flere genetiske linjer. Hvis markedet endrer seg, kan vi relativt raskt justere. For andre tar det mange år å endre avlsretning.

Et lite og effektivt team

Topigs Norsvin Danmark består i dag av fem personer. Klit selv leder virksomheten, sammen med spesialister på henholdsvis TN70 og Tempo, samt en tekniker med ansvar for dataflyt og genetisk dokumentasjon.

– Vi har skjerpet fokuset vårt. Mindre generell rådgivning, mer salg og oppfølging i oppstartsfasen. Etterpå ønsker vi at produsentene bruker den rådgivningen som allerede finnes i Danmark.

Ambisjonen er klar.

– Med dagens infrastruktur kan vi dekke opptil 20 prosent av markedet uten å bli flere ansatte. Da handler det om å være presis og effektiv.

Han tror imidlertid ikke Topigs Norsvin vil vokse ubegrenset i Danmark.

– Om fem år tror jeg ikke vi kommer så mye høyere. Det er tross alt Danmark.

Økonomi, genetikk og politikk

Klit er også tydelig på sammenhengen mellom genetikk, økonomi og politisk struktur i dansk landbruk. Han peker på at mye av finansieringen av politisk arbeid og næringsutvikling historisk har vært knyttet til genetikkavgifter.

– Når du kjøper dansk genetikk betaler du automatisk inn til politisk arbeid. Når du velger oss, går pengene direkte til genetikkutvikling.

Dette skaper, ifølge Klit, en uklar gråsone.

– Det er et slags mudder. Hvilke penger går til avl, hvilke går til politikk og hvilke går til fruktbare prosjekter? En interesseorganisasjon kan ikke samtidig være en kommersiell aktør.

Han mener den danske modellen bør gjennomgås på nytt.

– Man burde nedsatt et utvalg og virkelig tenkt gjennom hvordan dette skal fungere fremover. Han sikter først og fremst til Landbrug & Fødevarer (L&F) – den danske næringens interesseorganisasjon – og hvordan L&F samtidig er tett koblet til (og/eller medeier i) kommersielle og halvt kommersielle “systemaktører” på genetikk- og kunnskapssiden.

Slakteribransjen i endring

Også på slakterisiden ser Klit store strukturelle endringer. Etter mange år med konsolidering, mener han utviklingen har snudd.

– Nå ser vi flere private slakterier som vokser frem. De er mer fokuserte: De skal slakte gris – og gjøre det effektivt.

Han peker på store investeringer, blant annet en halv milliard kroner i kapasitetsutvidelser hos enkelte aktører, samtidig som andre har lagt ned store slakterier.

– Det er en tilpasning som pågår. Og konkurransen mellom slakteriene blir skarpere.

De største produsentene spiller en nøkkelrolle.

– De blir så store at de vil ha egne avtaler. Det får de ikke alltid i andelsselskaper, men det kan de få hos private aktører.

En sektor i bevegelse

Klit mener dansk svinenæring står foran en krevende, men spennende periode.

– Det er ikke bare to-tre selskaper som konkurrerer. Det er en hel struktur som er bygget rundt én modell, og den blir stadig vanskeligere å opprettholde.

Med nye genetiske alternativer, endrede slakteristrukturer og økt fokus på kvalitet og robusthet, mener han tiden er inne for å tenke nytt.

– Vi må se fremover. Flere aktører, mer samarbeid og større åpenhet. Det er der framtida ligger.