På Norsvins råneteststasjon Delta Norge CT-skannes flere tusen griser årlig. Den store datamengden kan også komme humanmedisinen til gode. Carina Kvålshagen er forsøkstekniker på teststasjonen og har kjørt mange råner gjennom datatomografen.
Foto: Norsvin
Norsvindata utvikler
bildediagnostikk i humanmedisin
Norsvin har et svært detaljert og effektivt maskineri for datainnsamling. Dataene har stor betydning for avlsarbeidet på gris, men de kan også være verdifulle for utvikling av bildediagnostikk i humanmedisin.
I mange tilfeller kan det være krevende å etablere gode medisinske datasett på mennesker. Hovedgrunnen til det er at vi ønsker at datakildene skal være fullstendig anonyme. Når vi anonymiserer data, tar vi imidlertid bort muligheten til å analysere sammenheng mellom ulike effekter av genetikk, miljø og livsstil opp mot egenskapene som man måler. Dette problemet har vi ikke i svineavlen, der vi korrigerer egenskapene for miljøpåvirkninger når vi beregner individets genetiske potensial.
Gris som modelldyr
Grisen og mennesket har relativt lik fysiologi. Derfor blir grisen ofte brukt som modelldyr for mennesker ved kirurgisk ferdighetstrening og i biomedisinsk forskning. I motsetning til mennesket, blir imidlertid ikke grisen særlig gammel, og vi står derfor ikke overfor de samme medisinske utfordringene med for eksempel mulige stråleskader fra CT-skanning.
