Bildet: Norge er selvforsynt med bygg, som utgjør en stor andel av grisens kraftfôr. Norske forbruksvaner gjør at bygg ikke veldig populært til menneskemat. Grisen nyttiggjør seg dermed store mengder bygg som ellers ikke ville blitt brukt til menneskemat.
Grisen er viktig i det grønne skiftet
Norsk svinekjøtt har mindre CO2-utslipp enn alle andre typer kjøtt, inkludert flere typer plantebaserte kjøtterstattere.
Kristine Hov Martinsen og Eli Gjerlaug Enger, Norsvin SA
Verden står overfor en klimakrise, og det jobbes i alle sektorer for å redusere produksjonen av klimagasser som slippes ut i atmosfæren. Hvis vi ser på utviklingen av utslipp de siste 30 årene, har jordbruket redusert sine klimagassutslipp med 6.4 prosent. I dag står norsk svineproduksjon for 0,1 prosent av det totale klimagassutslippet fra Norge. Hvis vi tar med fôrproduksjon og andre utslipp forbunnet med oppvarming og transport, er utslippene på 0,6 prosent av landets utslipp. Om lag 81 prosent er utslipp knyttet til fôrproduksjonen, mens 15 prosent er direkte utslipp fra gjødsel og fordøyelsessystemet til grisen. Grisen har svært lave klimagassutslipp, og det er flere aspekter ved grisen som gjør den til en viktig del av det grønne skiftet verden står overfor.
Ressurseffektiv avl
Majoriteten av klimagassutslipp fra norsk svineproduksjon kommer fra fôrproduksjonen, og fôrkostnader utgjør om lag 70 prosent av de variable kostnadene i svineproduksjonen. Det betyr at et avlsarbeid for bedret effektivitet er gunstig for bondens økonomi, men også for reduksjon av klimagassutslipp. Fôrutnyttelse har alltid vært en viktig egenskap i avlsmålet for de norske rasene vi driver avl på. Fôrutnyttelse hos grisen er sammensatt av hvor mye dyret produserer, og hvor mye dyret spiser. Hva som går inn, og hva som kommer ut av ressurser gjennom hele produksjonen, fra smågris til slaktegris.
