Er TN70-purka urovekkende aggressiv? I februar skrev veterinær Ole-Edvard Wennersberg fra Kråkerøy et brev til Norsvin-styrene lokalt og sentralt der han rettet sterkt økende bekymring for lynnet på TN70-purker i forbindelse med håndtering av spedgris. SVIN har sett nærmere på saken.
Systematikk gir suksess Nes Purkering AS hadde de beste produksjonsresultatene i 2020. Hva er hemmeligheten? Driftslederen peker på tre ting; systematikk, systematikk og systematikk.
Utenlandske ansatte gir utfordringer Flere svineprodusenter har utenlandske ansatte. Strenge koronatiltak betyr ekstra utfordringer.
Nå må du planlegge bedre Smågris- og kombinertprodusentene har nå fått to konsesjonsgrenser å forholde seg til. Det betyr at du som smågris- eller kombinertprodusent må planlegge produksjonen i enda større grad enn du har gjort frem til 2020.
Litt færre purkeringer Det har vært en forholdsvis stabil utvikling i antall purkeringer her til lands. I mars 2005 var det 10 ringer i drift, mens det i oktober 2019 var 11 ringer i produksjon.
Snusjara – 22 år som purkering – Noen trodde vi var gale som investerte fire millioner i halvannet mål grisehus på 90-tallet, men det har vist seg å være en god investering. Vi har overlevd nedturene svinenæringa har hatt, forteller Erik Gjermshus, naveier i Norges første purkering.
Få oversikt over kostnadene dine Gjennom å registrere fôr i Ingris tilvekstdel får du en god oversikt over en stor del av kostnadene i din produksjon. I p-rapporten kan du blant annet se på tall for kg. kraftfôr per kg. tilvekst.
Tilpassinger gir resultat på bunnlinja Antall bedekninger og smågriser må tilpasses kapasiteten i grisehuset, eller omvendt, om det ikke skal gå utover kvaliteten på grisene og fortjenesten i svineproduksjonen.
Rypdalsatellittene landet i toppen Aura Gris AS i Skjåk drev den beste purkeringen i 2017. Men nærmeste nabo i nordvest, Rypdal purkering, hadde de tre beste satellittbesetningene.
Besetningen din kan spare mye Det kan være hundretusener av kroner å spare på å velge riktig rekrutteringsstrategi for en vanlig konsesjonsbesetning. Det viser beregninger Svin presenterer i det etterfølgende.
Risikofaktorer for dødfødte griser Andelen dødfødte varierer mellom besetninger og purker. En dansk undersøkelse viser at bedre håndtering av risikopurker kan redusere antall dødfødte med oppptil en halv gris.
Dødfødt – eller ikke? Ingris-tallene for 2016 viser at 7,3 prosent av de totalfødte grisene i kull er dødfødte. Det der stor variasjon mellom besetningene. Det er trolig en del feilregistreringer av dødfødte.
Norsk fôrforbruk og tilvekst på topp Ingen i verden kan måle seg med den norske slaktegrisens effektivitet. Den er friskest samtidig med at den både vokser raskest og spiser minst. I tillegg mjølker de norske purkene best.
Store økonomiske svingninger Vekslende markedssituasjon har gitt store svingninger i lønnsomheten i svinenæringa over tid. De fleste overproduksjoner skyldes ombygginger ved forskriftsendringer som økte konsesjonsgrenser og overgang til løsdrift.
Avhengig av tollvern Uten tollvern ville vi verken hatt svineproduksjon eller foredlingsindustri basert på svinekjøtt i Norge.
Bedre enn fryktet i 2016 Agri Nord, Djursland Landboforening og LandboThy er klar med de første regnskapene fra 2016. Generelt er de bedre enn fryktet ved inngangen til 2016, og særlig har dansk smågrisproduksjon gått bedre enn fryktet.
– Må få bruke egne penger til å selge kjøtt – Ta til vettet! Hvis det blir altfor mye svinekjøtt må vi kanskje betale flere hundre tusen kroner i omsetningsavgift. Og så skal vi ikke få bruke egne penger til å markedsføre kjøttsalg via Opplysningskontoret?
Hva ville vi tjent uten effektivitetsutvikling? Hva ville skjedd dersom svinenæringa ikke hadde effektivisert? Ville svineprodusentene hatt det bedre dersom de fortsatt kunne ha produsert på samme måten som for 20 år siden?
– Tall forteller hva som må gjøres – Du blir ikke flinkere av å se på nøkkeltall eller andre tall. Men du blir flinkere av det du gjør i fjøset. Tallene kan likevel vise oss potensialet i produksjonen, og til en viss grad hva som må gjøres, sier Jostein Røysland i Bjerkreim Rekneskapslag.
Ville gjort det samme i dag I Sverige finnes varmegjenvinning fra gjødselrenner i nesten alle nye grisehus. I Norge legger mange til rette for å utnytte denne ressursen, men ikke alle.
Fra idé til grisehus – Bruk god tid på prosessen om du skal satse eller ikke. Å legge vekk prosjektet kan være like riktig som å gå i gang, råder Peder Skåre og Kjetil Olsen i Gilde Vest.
Holdvurdering lønner seg Det er store individuelle forskjeller mellom purker når det kommer til tilvekst, fôropptakskapasitet, størrelse og produksjon. Fôring av purker slik at de til enhver tid er i passende hold er derfor en balansekunst.
Slaktegrisbønder roper varsko Et aldri så lite slaktegrisopprør har sakte men sikkert bygd seg opp over Østlandet siste året. Det kulminerte foreløpig da sju produsenter fra fire fylker møtte Norturaledelsen på Rudshøgda-anlegget i desember.
Slepeslanger slår gjødselvogner Bruk av slepeslanger i stedet for gjødselvogner har fått et løft de siste par årene. Selv om prislappen ofte havner rundt 300 000-400 000 kr velger mange slanger framfor vogner.
Konsentrerer seg om kjernevirksomheten – Vi skal være gode på det vi driver med. Målet er helt klart å levere fulle puljer med drektige purker til avtalt tid. Så stoler vi hundre prosent på at våre leverandører er best på det de skal drive med, sier Hans-Ove Kirkeby.
– Valgene gjør du sjøl Magnar Fjeldheim har vært igjennom større økonomiske opp- og nedturer enn de fleste. En kraftig konkurs for mange år siden ga ny erkjennelse. Men gjenoppbyggingen av gardsbruket har også bydd på utfordringer.
Liker faste rutiner og fast rådgiver – Jeg synes det er en fordel å ha samme rådgiveren over en lengre periode. Han vet hva som har skjedd her før, og vi har ikke greid å tappe ham tom ennå, sier Bjørn Borgen.
Grisföretagardagen 2009 Det er ikke nok å reklamere med at svenske griser har krøll på halen. Folk bryr seg ikke om det når grisen er slaktet, sa entreprenør og forretningsmann Bert Karlsson.
Satellitt som AS I Sverige er aksjeselskapsformen i landbruk vanlig av skatteårsaker, men også fordi investeringene begynner å bli store.
Lav grisingsprosent? Høye driftskostnader i svineproduksjon krever til enhver tid fulle fødebinger. Dette setter krav til purkene, men også til deg som produsent. Ikke alle bedekninger resulterer i drektighet og grising.
Nye KSL-krav for gris Har du fått med deg at det nå stilles nye krav til smitteforebygging for deg som svineprodusent i KSL-standarden?
– Få kostnadene inn i ryggmargen – Bli bevisst på tallene dine. Når beslutninger skal tas er ikke det viktigste å ha fine tall, men riktige og sannferdige tall. Du må ha dem i ryggmargen hvis du skal ta gode veivalg.
Tenk litt lenger! Er gris penger? Vinterens studieopplegg blir annerledes enn hva du forventer. Kurset «Tenk litt lenger! Er gris penger?» vil kreve at du bruker noe mer tid på regnskapet ditt, og at du diskuterer dette åpent med de andre i gruppa.
Livdyromsetningens bakgrunn Hvert år omsetter Nortura cirka 27 000 rekrutteringspurker. Noen foretrekker å rekruttere selv. Begge rekrutteringsformer har fordeler og ulemper, men bevissthet om valg av egen rekrutteringsstrategi er avgjørende.
Norturas rolle i livdyromsetningen Nortura SA har ansvar for formeringsbesetninger over hele landet. Besetningene skal produsere livdyr av best mulig kvalitet gjennom god dyrevelferd, riktig fokus i avlsarbeidet og godt helsearbeid.
Økonomi ved ulike rekrutteringsformer Norsvin har en egen regnemodell der man kommer fram til kostnadene ved ulike rekrutteringsformer. Den viser noe bedre lønnsomhet ved innkjøp av småpurker sammenliknet med rotasjonskrysning, men forholdene varierer i besetningene.
Dårligere for gris i 2012 Regnskaps og selvangivelse for 2012 er nå levert. – Resultatene ble jevnt over noe svakere for svineproduksjon, og nedgangen kom i slutten av året, sier Jarle Pedersen, faglig leder for landbruk i Tveit Regnskap.
Regneøvelser ga aha-opplevelse – Jeg kan ikke noe om gris, så for meg er det viktig å lytte til kundens signaler. Deretter prøver jeg å omsette utfordringene i regnestykker, sier Jarle Haugen.
Tette skott mellom avdelingene – Vi er knalltøffe på intern fakturering. Husdyrproduksjonene må betale fulle priser for grasfôr og korn og andre tjenester som måtte komme fra andre deler av jordbruket, sier Erik Bæksted.
Utlendinger i nord – ungdom i sør Avløseren er en viktig person for de fleste svinebønder. Svin har spurt tre avløserlag om hvilke trender som gjelder, samt hvem og hvordan de rekrutterer nye folk.
Utslaktingsstrategi Lavere slaktevekt er et viktig tiltak for å nå markedsbalanse, men kan være lurt også etter at tiltaksperioden er over. Kastrater kan med fordel slaktes ved en lavere slaktevekt enn purker for å få bedre økonomi.
Purkene burde holdt lengre I gjennomsnitt får norske purker snaut tre kull før utrangering. Av de purkene som ble utrangert hadde 30 prosent kun hatt ett kull, og 12 prosent gikk ut før de griset i det hele tatt.
AS Aarsland Gris På Hå i Rogaland har Margaret og Abraham Aarsland finansiert nytt grisehus som et aksjeselskap der tremenningen Martin Aarsland eier halve grisehuset.
AS på vei inn i svinenæringa Aksjeselskap som driftsform er i ferd med å bli vanlig innen svinenæringa. Flere nav i purkeringer er organisert som AS, men også enkelte andre organiserer svineproduksjonen som aksjeselskap.
Rotasjonskryssing – ingen optimal løysning? Norsvin har omsider tatt for seg rotasjonskryssing som rekrutteringsmodell. Konklusjonane er ikkje uventa svært negative, og dei argumentene som er trekt fram mot rotasjonskryssing passer godt med det som har vore og er Norsvins politikk.
29 avvente med landsvin Normalt regner vi minst en avvent grisunge færre per kull med reinrase landsvin enn krysningsrase. I avlsbesetningen til Rigmor Austrått Bø i Hå var resultatet 29 avvente siste år.
Puljedrift og kornpolitikk i Forum Gris Forum Gris har hatt fagkongress i Rogaland. Temane spente fra kornpolitikk og marked til fôring, finans og produksjonsplanlegging.
– Praktisk driftsplanlegging er viktigere enn fjøssystemet Om du har FTS-binger eller tradisjonelt oppdelt produksjon i avdelinger og slaktegrisbinger avgjør ikke hvor effektivt du jobber i grisehuset. Det viktigste er at du planlegger drifta praktisk og godt i det systemet du har valgt.
Løsgående diegivende purker Med dagens kunnskap vil ikke danskene anbefale løsdrift i hele dieperioden, men håpet er at de kommende års forskning skal endre på dette, før lovgivningen krever løsdrift.
Hvilken rekrutteringsmodell skal jeg velge? Beregninger viser at innkjøp av småpurker, zikkzakkkryssing og egen L-kjerne kommer nokså likt ut økonomisk.Valg av rekrutteringsmodell må derfor tuftes på andre forhold enn økonomi.
Trener bønder i lederskap Svensk landbruk har vokst inn i en arbeidsgiversituasjon. Som bedriftsleder med ansatte må du arbeide med personalutvikling og eget lederskap. Du må gi fra deg kontroll til medarbeiderne dine. Det er ikke bestandig like lett.
Penger i slaktegris? Overproduksjonen har ført til en forventet diskusjon rundt lønnsomheten for slaktegrisprodusentene. Taper du penger, eller går produksjonen fortsatt med overskudd? Svaret er ikke så enkelt som man kanskje tror.
