Fra råne til sæddose på én arbeidsdag

Bak de rundt 5 400 ukentlige dosene ligger detaljert kvalitetskontroll, strenge smittevernrutiner og et lite, stabilt fagmiljø. I råneavdelingen i Sastamala, i Pirkanmaa-regionen rundt fem mil sørvest for Tampere i det sørvestlige Finnland, står det råner fra flere av linjene som brukes i finsk svineproduksjon. I bingene får de sagflis og halm som rotemateriale hver dag.

– De foretrekker nok halmen. Mange av rånene spiser også en del av den, forteller produksjonssjef Mira Mäkelä.
På seminstasjonen står det råner fra både mor- og farlinjer. Sæd fra Z-line og Norsvin Landsvin brukes i avls- og formeringsarbeidet. Når Z-line-purker insemineres med Norsvin Landsvin, blir avkommet TN70-ungpurker. TN Tempo og DanBred Duroc er terminale farlinjer. Sæden fra disse brukes på TN70-purker i bruksbesetningene for å produsere slaktegris. Målet er at rånene skal være i produksjon ved stasjonen i rundt 14 måneder, men brukstiden varierer. Hver råne tappes normalt én gang i uka, og antallet sæddoser fra hvert uttak kan variere betydelig.

– En råne kan kanskje gi 40 doser i ett uttak, men variasjonen er stor. Noen gir færre enn 20, mens andre kan gi nærmere 100. Det varierer først og fremst mellom rånene, sier Mäkelä.