– Vi står fortsatt med buksene nede

Det er en svensk grisenæring med både optimisme og uro Johan Eriksson representerer. Økonomien har vært god, framtidstroen har økt og flere produsenter planlegger investeringer. Men bak den positive utviklingen ligger en betydelig usikkerhet.

– Svaret har en dobbel bunn. Vi har hatt sterk lønnsomhet de siste to årene. Samtidig finnes det ganske mørke skyer på himmelen. Dersom disse utfordringene håndteres feil, kan det bli vanskelig for oss, sier Eriksson.

Han frykter særlig at svensk gris igjen skal havne i en langvarig situasjon med vesentlig høyere kostnader enn produsentene i konkurrerende land.

– Vi må unngå å sette oss i en ny periode med den typen kostnadsulempe vi har levd med i flere tiår.

Må betale for svenske merverdier

Svensk svineproduksjon har lenge vært forbundet med god dyrevelferd, svært lav antibiotikabruk og en gunstig salmonellastatus. Dette gir svensk svinekjøtt en tydelig posisjon i hjemmemarkedet. Eriksson mener markedet faktisk er villig til å betale for disse kvalitetene.

– Kundene betaler for våre tre sterke merverdier: salmonellastatusen, dyrevelferden og den lave antibiotikabruken.

Utfordringen oppstår dersom kravene drives så langt at kostnadene blir uforholdsmessig store, uten at betalingen i markedet følger etter.

– Vi må kunne bygge videre på de svenske merverdiene, men vi kan ikke løfte kravene til nivåer som fortsetter å slå ut svensk svineproduksjon. Resultatet kan ellers bli at det importeres mer svinekjøtt fra produksjon med dårligere dyrevelferd.

Det er denne balansegangen som gjør situasjonen vanskelig å beskrive, mener han. På den ene siden finnes det glede, investeringsvilje og framtidstro. På den andre siden ser næringen flere utfordringer som raskt kan bremse utviklingen.

– Mange er på gang og ønsker å bygge. Samtidig sitter vi med kunnskap om flere saker som kan gjøre at produsentene tar en ekstra runde før de bestemmer seg.

Ser større norsk beredskap

Den tydeligste forskjellen mellom norsk og svensk svineproduksjon er etter Erikssons vurdering strukturen i landbruket. Norge har gjennomgående mindre besetninger, geografisk spredning og politiske begrensninger på hvor stor produksjonen kan bli. Sverige har på sin side hatt en sterk utvikling mot færre og større enheter.

– Besetningsstørrelsen og demografien ser helt annerledes ut i Norge. Dere har mange mindre besetninger og tak på hvor stor produksjonen kan være. Det gjør det vanskeligere å vokse, men gir samtidig en annen struktur.

Han mener den norske landbruksstrukturen også kan være en fordel i en alvorlig krise.

– Norge har etter min vurdering en bedre beredskap. Ser vi på Ukraina, er det mange steder de mindre gårdene og de små foredlingsbedriftene som har klart å holde produksjonen i gang. Store enheter kan slås ut raskt, noe som kan gi store konsekvenser.

Eriksson viser til den store geografiske forskjellen mellom de to landene. I store deler av Sverige er det langt mellom aktive gårdsbruk, mens jordbruket fortsatt er synlig i mange norske bygder.

– Når man flyr over Sverige, kan det være mørkt og folketomt. Når man kommer over til Norge, lyser det fra gårder nesten overalt. Det sier noe om forskjellen mellom landene.

Glimt av ny optimisme

Rekruttering og generasjonsskifter har lenge vært en utfordring også i Sverige. Eriksson ser likevel tegn til at flere unge igjen interesserer seg for svineproduksjon.

– Vi har hatt en viss tilstrømming. Vi ser at det er en del unge produsenter på møtene våre.

Han beskriver svenske grisebønder som en robust og løsningsorientert gruppe.

– Når man er hjemme, står man midt i problemene og forsøker å løse dem. Når vi møtes og treffer andre som har det på samme måte, er det mye glede og framtidstro.

Utviklingen må også ses i lys av hvor dramatisk strukturendringen har vært. Ifølge Eriksson har Sverige mistet rundt 10.000 svineprodusenter siden 1994.

– Vi som er igjen, er blitt ganske herdede. Det er ikke mange nybegynnere igjen.

Eriksson driver selv en delintegrert produksjon med rundt 800 purker. Produksjonen omfatter omkring 24.000 smågriser i året, og rundt 16.000 griser framfôres i egen regi.

– Beredskapen er fortsatt for dårlig

Når samtalen dreier inn på biosikkerhet og smitteberedskap, blir Eriksson langt mer alvorlig.

– Vi står fortsatt med buksene nede. Nå må vi få dem opp og etablere en langt bedre beskyttelse.

Sverige har utviklet programmer og løsninger som skal gjøre besetningene bedre forberedt på et sykdomsutbrudd. Målet er blant annet at dokumentasjon og nødvendige kontroller skal være på plass før krisen oppstår.

– Vi har programmet og muligheten til å gjøre dette. Mange land har ikke engang det. Gjør vi arbeidet på forhånd, kan en offentlig veterinær kontrollere noen få punkter, og saken kan være klar på kort tid. Har vi ikke begynt, kan det bli flere måneders arbeid etter at utbruddet har skjedd.

Problemet er at for få produsenter er tilknyttet løsningene.

– Jo flere som slutter seg til og beskytter virksomhetene sine, desto bedre blir situasjonen. Men vi har fortsatt mye arbeid igjen.

Frykter ringvirkningene av et utbrudd

Eriksson mener svenske myndigheter og politikere ikke fullt ut har tatt inn over seg hvilke konsekvenser et større smitteutbrudd kan få. Et utbrudd i et husdyrtett område som Skåne vil ikke bare ramme produsentene i restriksjonssonene. Det kan også få alvorlige følger for slakterier, transportører og resten av verdikjeden.

– Den største politiske frustrasjonen er at vi ikke ser hele konsekvensen av et nytt utbrudd. Kanskje forstår vi det, men det har i alle fall ikke ført til tilstrekkelig handling.

Dersom store deler av leveransene stopper opp, frykter han at økonomien i slakteriene raskt kan bryte sammen.

– Slakteriene kan i verste fall gå konkurs etter tre måneder fordi de ikke får inn råvarer. Med bare rundt halvparten av besetningene tilknyttet de nødvendige beredskapsløsningene, kan pengene være brukt opp på svært kort tid.

Derfor mener han arbeidet med smittesikring er den viktigste enkeltsaken for svensk grisenæring de neste fem årene.

– Vi må finne fungerende måter å håndtere et mulig smitteutbrudd på. Det er helt avgjørende.

«Forenkling» betyr gjerne en ny regel

Klima-, miljø- og bærekraftskrav påvirker også hverdagen til svenske produsenter. Eriksson er kritisk til hvordan nye regler innføres og praktiseres.

– Hver gang noen sier «forenkling», blir vi urolige. Da vet vi at det sannsynligvis kommer en ny regel.

Han mener Sverige har vært svært ivrige på å innføre omfattende krav, ofte strengere enn det som følger av minimumsbestemmelsene. For produsentene betyr dette mer dokumentasjon, høyere investeringskostnader og økt usikkerhet rundt framtidige rammevilkår.

Færre og større besetninger

Eriksson tror strukturutviklingen mot færre og større svenske grisebesetninger vil fortsette.

Samtidig kan banker og forsikringsselskaper etter hvert sette grenser for hvor store enhetene kan bli. Store produksjoner innebærer også stor økonomisk risiko dersom det oppstår brann, sykdom eller langvarig produksjonsstans.

– Forsikringsselskapene kan komme til å mene at enhetene ikke bør bli større, fordi den økonomiske smellen blir for stor. Dersom det påvirker finansieringen, kan også veksten bli begrenset.

Han vil likevel ikke sette noe bestemt minimumstall for hvor stor en besetning må være for å gi tilfredsstillende lønnsomhet.

– Jeg tror absolutt det er mulig å være lønnsom også med en mindre besetning.

Utfordringen kan i stedet være arbeidsbelastningen. En produsent med rundt 100 purker kan ha vanskelig for å ansette hjelp og samtidig være bundet til gården hver eneste dag.

– Man får aldri fri og svært lite tid til å hente seg inn igjen. Det kan være krevende, selv om økonomien i produksjonen er god.

Tror Sverige beholder forspranget

Til tross for utfordringene er Johan Eriksson optimistisk på vegne av svensk svineproduksjon.

Han mener Sverige fortsatt vil ha et forsprang når det gjelder dyrevelferd og lav antibiotikabruk – med Norge som det tydeligste unntaket.

– Uansett hva enkelte tror, kommer vi til å beholde forspranget vårt innen dyrevelferd og antibiotikabruk. Norge ligger også svært langt framme, men resten av Europa kommer ikke raskt til å ta oss igjen.

Dersom land som Tyskland og Nederland bygger om produksjonen for å møte strengere krav, vil kostnadene deres samtidig nærme seg det svenske nivået.

– Når de får de samme kostnadene som oss, vil prisen på europeisk svinekjøtt øke. Da endres konkurransesituasjonen.

Men også dette har en bakside. Høyere europeiske produksjonskostnader kan gjøre det vanskeligere å selge svinekjøtt til prisfølsomme markeder i Asia. For Eriksson er hovedbudskapet likevel at svensk svineproduksjon har et godt utgangspunkt – dersom næringen og myndighetene klarer å bevare konkurransekraften og samtidig styrke beredskapen.

– Det finnes mye glede og framtidstro i næringen. Men vi må håndtere utfordringene klokt. Gjør vi ikke det, kan utviklingen raskt snu.