Fagseminaret 2026:
Lang-Ree vil snu nedgangen i svinekjøttforbruket
Sverre Lang-Ree vil ha økt forbruk av norsk svinekjøtt og en tydeligere plass for grisen i norsk matberedskap. Men vekst krever at næringen beholder forbrukernes tillit, understreket Norsvins styreleder da han åpnet årets Fagseminar.
– Grisen er jokeren i norsk matberedskap, men det er ingen som ser ut til å bry seg annet enn oss sjøl.
Det sa Sverre Lang-Ree i åpningsforedraget på Norsvinskolens Fagseminar torsdag 19. november. Etter Ung Bonde-samlingen som startet onsdag, var det svinenæringens posisjon og muligheter styrelederen satte på dagsordenen.
Lang-Ree viste til at svinekjøttforbruket per innbygger har gått ned siden 2020. Han mener næringa må arbeide aktivt for å snu utviklingen, og trakk fram et mål om å øke forbruket av norsk svinekjøtt med én prosent hvert år fram til 2035.
Vil løfte fram beredskap og norsk korn
Styrelederen mener grisen har havnet i skyggen av debatten om rødt kjøtt. Nå vil han tydeliggjøre hva svineproduksjonen kan bidra med til norsk matforsyning.
Han pekte særlig på utnyttelsen av norsk korn, god dyrehelse og effektiv bruk av fôr og areal. Mer norsk råvare i fôret og fortsatt avl for bedre fôr- og proteineffektivitet er blant grepene han trakk fram.
Lang-Ree framhevet også svinenæringens betydning for slakteriindustrien. Jevne leveranser gjennom året gir aktivitet og volum, og etter hans syn har grisen en viktig plass i arbeidet for økt selvforsyning.
Forbrukernes tillit avgjør
Samtidig understreket han at økt salg krever mer enn markedsføring. God dyrevelferd må ligge i bunnen. Svikt her kan raskt ramme både omdømmet og forbruket av svinekjøtt.
– Det er forbrukeren som bestemmer, sa Lang-Ree.
Han påpekte at det ikke alltid er tilstrekkelig å vise til at produksjonen følger lover og krav. Næringa må også ha forbrukernes tillit til måten maten produseres på. Han trakk fram fortsatt lavt medisinforbruk og et ansvarlig og lavt forbruk av hormoner som viktige hensyn.
Budskapet var at svineprodusentene selv er med på å forme framtidens produksjon, og at hensynet til tillit må være en del av valgene næringen tar.
Avlsframgang gir bonden mer igjen
Lang-Ree brukte også økonomien i den enkelte besetning til å vise hvilke muligheter næringen har. Ifølge tallene han la fram, har utviklingen de siste ti årene gitt om lag 500 kilo mer kjøtt per årspurke. Han satte merverdien til rundt 12 000 kroner per årspurke i året, sammenlignet med nivået ti år tilbake.
– Det er mange jordbruksoppgjør i god drift, sa Lang-Ree.
Han oppfordret produsentene til å konsentrere seg om det de selv kan påvirke. Avlsframgang og bedre drift kan gi et betydelig bidrag til økonomien, også når de politiske rammebetingelsene er usikre.
Det internasjonale engasjementet i Topigs Norsvin er en forutsetning for å kunne drive avlsarbeidet på dagens nivå, understreket han. Lang-Ree viste til at avlsarbeidet finansieres med 162 millioner kroner i året, hvorav 49 millioner kommer fra norske kilder og 113 millioner fra den globale virksomheten.
For norske produsenter ligger det viktigste utbyttet i bedre genetikk og framgang i egen besetning, framholdt styrelederen.
Oppfordret til SPF og framtidstro
Bedre svinehelse gjennom SPF var et annet sentralt punkt. Lang-Ree, som selv la om slaktegrisbesetningen i 2023, fortalte at han ser effekten på resultatene.
Han mente omleggingen kan være mer overkommelig for mange slaktegrisprodusenter enn de frykter, avhengig av hus og forutsetninger. Samtidig anerkjente han at det er mer krevende i smågrisproduksjonen, der hele besetningen må skiftes ut.
Styrelederen oppfordret også til å bruke kreftene på utvikling av egen drift og næringen. Han advarte mot svartmaling i sosiale medier som kan bli dårlig reklame for svineproduksjonen og skremme neste generasjon fra å satse.
– Vi skal være positive og konstruktive i det vi driver med, sa Lang-Ree.