GAM:
Matrester satt i system
Mennesker har siden tidenes morgen gitt matrester til husdyra sine. Etter krigen startet mange bynære svineprodusenter i Norge med sin egen skyllerute.
Det finnes i dag en egen forening for produsenter som gjenvinner matrester, og mange av dem er selv store slaktegrisprodusenter. Norsk forening for gjenvinning av matrester (GAM) hadde i mars årsmøtet sitt i Hamar, med besøk blant annet hos Norsk Miljøfôr AS og Norsvin SA. Lagets leder, Therese Kiserud på Eng gård i Våler, Østfold, sier til Svin at lagets 11 medlemmer fortsatt har gjenvinning av matrester og svineproduksjon som sin hovedinteresse. Nedenfor beskriver hun litt av drivkreftene og bakgrunnen for dannelsen av GAM.
Steriliseringsloven
I 1962 kom det forskrifter om sterilisering av avfall til dyrefôr som et tiltak mot dyresykdommer. Reglene kom som følge av at det hadde vært utbrudd av svinepest i Norge. Det ble forbudt å bruke avfall fra enkelthusholdninger, institusjoner, restauranter og liknende, med mindre avfallet var sterilisert (kokt under trykk på 120 grader i 20 minutter) ved et anlegg godkjent av landbruksdepartementet.
Bakgrunnen for GAM
Det ble bygd cirka 50 anlegg i Norge på gårdsbruk som vesentlig produserte fôr til egne dyr. Dette var en stor investering som krevde sin inntjening. Etterhvert økte tonnasjen inn til disse steriliseringsanleggene.
