Kamp om maten gir tapte penger
Konkurranse om fôret gir dårligere produksjonsøkonomi og dyrevelferd, viser en doktoravhandling ved Sveriges lantbruksuniversitet. Slåss grisene om maten blir tilveksten lavere, gruppene ujevne, og grisene blir mer utsatt for infeksjoner.
Kamp om maten gir tapte penger
Konkurranse om fôret gir dårligere produksjonsøkonomi og dyrevelferd, viser en doktoravhandling ved Sveriges lantbruksuniversitet. Slåss grisene om maten blir tilveksten lavere, gruppene ujevne, og grisene blir mer utsatt for infeksjoner.
For å kunne bygge så billig som mulig og spare plass i grisefjøsa, satser svenske svineprodusenter gjerne på fôringsautomater i stedet for troer, som har større plassbehov. Fordelen med automatene er også at grisene kan bestemme selv når de vil spise. Men hvis det er for få fôringsautomater må grisene konkurrere seg imellom om både maten og spiseplassene. Selv om slaktegrisene i ei besetning teoretisk sett skal ha nok tid til å ta til seg nok fôr i løpet av et døgn kan konkurransen om fôret være alt for høy, mener veterinær Lotta Berg. I doktoravhandlingen sin ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) konkluderer Berg med at én fôringsautomat på 16 griser er for lite, selv med fri tilgang på fôr.
