Kort om aktuelle rettsspørsmål:
En kort innføring i jaktretten
Fra langt tilbake var retten til jakt uten hund som utgangspunkt fri for alle. I 1899 fikk vi jaktloven som imidlertid fastslo at retten til jakt lå til grunneieren. Dette grunneierprinsippet ble videreført i jaktloven av 1951 og enn videre til viltloven av 1981 som er den loven som gjelder i dag.
Dette grunneierprinsippet gjelder også der eiendommen ligger i sameie. Slike sameier kan være realsameier der sameierne regelmessig er landbrukseiendommer.
Bortleie av landbrukseiendom er regulert i viltlovens § 28. Det mest praktiske er da at det er inngått en forpaktningskontrakt. Regelverket er da slik at det er forpakteren som disponerer jaktretten på eiendommen, med mindre eieren uttrykkelig har holdt tilbake jaktretten. Videre er det slik at grunneieren kan leie bort selve jaktretten for en periode på inntil 10 år. Dersom slik utleie gjøres for mer enn 5 år plikter man imidlertid å gi melding om leieforholdet til kommunen.
Eiendomsretten kan ligge i eneeie og sameie. Ved eneeie har grunneieren rett til å utøve alle funksjoner på grunneiendommen; f.eks. både beite, hogst, fiske og jakt. Ved sameie har samtlige sameiere rett til å benytte seg av alle disse funksjonene, men da forholdsmessig ut fra den enkeltes sameieandel.
