Jusspalten
Beiteberettigedes rett til dyreslipp på private fellesbeiter
Som oftest er det nok beitemark til alle beiteberettigede. Likevel skal man være bevisst at beitet ikke er en utømmelig ressurs. Når for mange berettigede bruker større deler av beitet enn de har rett til, oppstår det til slutt en overbeitesituasjon.
Mauritz Aarskog og Baard Eikaas, Østby Aarskog Advokatfirma AS.
På tidspunktet tålegrensen nås, oppstår også beitekonfliktene. For beitebruk i allmenninger er det gitt lovbestemte regler som søker å hindre overbeite, jf. fjellova § 16 og bygdeallmenningsloven § 6-3. For private fellesbeiter finnes det imidlertid ingen slik felles lovregulering. Derfor blir uklarhet om hvor mange dyr den enkelte rettighetshaver kan ha på fellesbeitet ofte triggeren for beitetvister.
Grunnlag for beiterett
Ser man bort fra beitebruk i allmenninger som ikke vil diskuteres videre i denne artikkelen, har tradisjonelt beiterettigheter vært ansett som en grunneierrettighet. Grunneierrettigheter har de som eier beiteressursene enten alene i eneeie, eller sammen med andre i sameie.