Salget øker – og prisene går litt opp

I snitt gikk prisene vi sammenligner opp 12 øre per fôrenhet siste år. Markedet for råvarer har stabilisert seg etter en voldsom prisøkning gjennom 2022 på grunn av krigsutbruddet i Ukraina. Proteinråvarer er nå rimeligere enn de har vært på lenge, men det påvirker norsk kraftfôrpris lite på grunn av tollsatser. Alle aktørene melder om noe økende salg av både svinefôr og kraftfôr generelt. For svin er mye av forklaringen økte slaktevekter. Av totalt salg på kraftfôr var i 2024 Felleskjøpet Agri klart størst med 925 000 tonn foran Fiskå Mølle og Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA) med henholdsvis 400 000 og 388 000 tonn. Og salget økte også i 2025. Ellers er det lite forandringer og nyheter når det gjelder svinefôr.

Men det er generelt litt økning i salg av de rimeligste blandingene hos Fiskå Mølle samt bestselgerne som Format Vekst 120 og Ideal 50 hos Felleskjøpet Agri og Norgesfôr Strand. For disse to kraftfôrslaga registrerer vi dessuten at prisen i år er nesten identisk med i fjor. Det skyldes trolig hard konkurranse, og at dette er bestselgere som lages i store serier.

Prisforskjellen mellom Felleskjøpet Agri og FKRA på omtrent det samme fôr er også mindre enn i fjor. Dette kan ha flere forklaringer, blant annet at det i år er mye mer norskprodusert vare i kraftfôr. Det siste påvirker særlig Rogaland dit importen skjer. Der har man ofte vært flinke til å «time» import i forhold til svingende valutakurser og andre forhold. Ellers er det lite nyinvesteringer i kraftfôrbransjen, men Felleskjøpet Agri skal investere 45 millioner i oppgradering av fabrikken på Skansen i Trondheim. Her skal de få nytt styringssystem og automatisering av hele produksjonslinja.

Nye slaktegrishus kommer

I fjor måtte det slaktes noe smågris det ikke var plass til i markedet. På kort sikt kan dette fortsatt være en utfordring: Vi har ei purke som produserer bedre og bedre. Men vi har hatt en utfasing av engangspurker og det meldes om stor interesse for å bygge nytt og da særlig slaktegrishus. Utfordringen er at byggekostnader er høye og de har økt også siste år. Det er neppe lenger mulig å bygge et konsesjonshus til slaktegris for 12 millioner. Men kanskje kan du klare det i Rogaland? Og hvor stort er egentlig et konsesjonshus i dag? Skal en regne én m2, 1,1 m2, 1,2 m2 eller kanskje enda mer i plass per slaktegris i bingen? SVIN kjenner til en bonde som har fått et tilbud på over 15 millioner, men da er det tatt ekstra i med hensyn til plass og det skal være et topp moderne hus. For mange stopper et slikt prosjekt i banken. Men samtidig er det optimisme i næringa og dekningsbidrag i slaktegrisproduksjon har økt betydelig. Økte priser på kjøtt, høyere slaktevekt, svak økt fôrpris og uendret smågrispris gjør at Norsvins kalkyler for første halvår viser et dekningsbidrag på hele 640 kroner for slaktegris. Det betyr at alle som bygde grisehus for 10-20 år siden og har tilgang til rimelige alternative fôrmidler, har gode tider. Svin er ei næring med mange eldre grisehus, og som derfor trenger fornying.

Oppgir ikke forenheter

Nå finnes det ikke lenger en enhetlig norsk fôrenhet til gris som kan etterprøves, og som dermed kan sammenlignes direkte. Slik har det vært i flere år. Priser og fôrslag i tabellen kan derfor heller ikke direkte sammenlignes, bortsett fra kanskje mellom Felleskjøpet Agri og FKRA. Nytt i år og for prisene SVIN oppgir, er at FKRA etter å ha blitt ettergått av Mattilsynet, har blitt svært forsiktige med å oppgi fôrenhetsinnhold i kraftfôr. Nå er det lite endringer i fôrenheter fra år til år og i SVIN har vi derfor brukt fjorårets innhold av fôrenheter hos FKRA i fire av fem tabelltall vi oppgir. Slik regelverket er, er det ikke lov å oppgi fôrenhetsinnhold på innleggseddel i kraftfôr. Men trolig kan dette fortsatt kommuniseres på annen måte? Hvis ikke vil både styring av fôringssanlegg hos svinebonden, Ingris statistikk og måling av utvikling i hele næringa bli svært utfordrende framover.