Direktør Olav Eik-Nes åpnet årsmøtet i Norsvin på Frichs Hotel i Hamar.

ÅRSMØTE ER I GANG:

– Norsk svinegenetikk bygges i verden

HAMAR: Administrerende direktør Olav Eik-Nes åpnet den faglige delen av Norsvins årsmøte. Norsk svineproduksjon formes ikke bare hjemme – den utvikles i et globalt marked der kunnskap, genetikk og kapital flyter på tvers av landegrenser.

Publisert Sist oppdatert

Allerede i innledningen slo Eik-Nes fast det som i praksis er blitt et premiss for hele virksomheten: Internasjonal satsing er ikke et tillegg til norsk svinenæring – det er selve forutsetningen for videre utvikling og konkurransekraft.

– Det som driver meg internasjonalt, er enkelt: Det skal bidra til økt verdiskaping for dere som eiere her hjemme, sa han fra scenen.

Halvparten av inntektene – nesten hele resultatet

Tallene han presenterte gav tyngde til budskapet. Rundt halvparten av omsetningen i Norsvin kommer nå fra internasjonale markeder. Om lag 90 prosent av resultatet genereres utenfor Norge. Det er et strukturelt skifte som på få år har endret organisasjonens økonomiske fundament.

Delegater og gjester fra hele landet var samlet under åpningen av Norsvins årsmøte.

– Vi er helt avhengige av å lykkes internasjonalt, slo Eik-Nes fast.

Gjennom eierskapet i Topigs Norsvin har Norsvin fått tilgang til markeder, teknologi og kapital som langt overstiger det et nasjonalt avlsmiljø alene kunne bære. I dag er norsk genetikk representert i 55 land, og det selges årlig over 16 millioner sæddoser globalt.

Forskning som konkurransekraft

Kjernen i strategien er likevel ikke volum, men utvikling. Eik-Nes trakk særlig fram forskning og utvikling som det viktigste verktøyet for å sikre fremtidig konkurransekraft.

Med et samlet FoU-budsjett på rundt 37 millioner euro – nær 400 millioner kroner – er nivået mangedoblet sammenlignet med tiden før det internasjonale samarbeidet. Ambisjonen er ytterligere opptrapping de kommende årene.

– Dette er midler som gjør oss i stand til å utvikle verdens beste genetikk – også for norske produsenter, sa han.

Han pekte samtidig på at tilgang til teknologi og genetikk som ikke nødvendigvis utvikles i Norge, er en like viktig del av verdiskapingen.

Mer enn genetikk

Men internasjonaliseringen handler ikke bare om avl. Eik-Nes løftet også fram rammebetingelser og næringspolitikk som avgjørende faktorer.

Selv om mye av inntektene i næringen kommer fra markedet, understreket han betydningen av å arbeide for gode politiske vilkår. Samtidig åpnet han for at Norsvin i økende grad må engasjere seg i tilgrensende virksomheter som kan bidra til økt verdiskaping for eierne.

– Vi skal ikke bare utvikle genetikk. Vi skal bidra til økt konkurransekraft i hele verdikjeden, sa han.

Et retorisk spørsmål

Mot slutten av åpningen av fagdelen under årsmøtet stilte han følgende spørsmålet:

– Hvor hadde vi vært i dag hvis vi ikke hadde lykkes internasjonalt?

Svaret ga han indirekte sjøl. Uten eksportinntekter, uten kapitaloppbygging og uten tilgang til globale markeder ville handlingsrommet vært langt mindre – både for organisasjonen og for norske svineprodusenter.