Make Gris Great Again!

Med en god miks av humor og alvor satte hun tonen for kongressen – og pekte samtidig på flere målkonflikter som hun mener utfordrer både landbrukspolitikken og samfunnsdebatten.

Allerede i starten etablerte hun det hun kalte sitt eget utgangspunkt: «Make Gris Great Again». Selv om kommentaren var humoristisk, brukte hun begrepet for å understreke et hovedpoeng: Grisens betydning er undervurdert i både samfunnsdebatt, politikkutforming og norsk matberedskap.

En takk til grisebonden

Dahl brukte de første minuttene til å anerkjenne svineprodusentene i salen. Hun pekte på at norsk matproduksjon i dag opprettholder et høyt nivå til tross for stadig færre produsenter, og hun fremhevet innsatsen som legges ned hver dag, året rundt. Hun illustrere hvor selvfølgelig mattrygghet er for folk flest, og hvor lite selvfølgelig den er uten et fungerende landbruk.

Hun understreket også at Gris i ’25 ikke bare er et faglig møte, men en feiring av en næring hun mener har oppnådd resultater få land kan måle seg med. Dahl beskrev norsk svineproduksjon som verdensledende når det gjelder dyrehelse, kvalitet og ressursutnyttelse. At deltakerne var samlet i stort antall, tolket hun som et tegn på engasjement og framtidstro i bransjen.

Oppvokst på gård i Målselv

I en kort presentasjon fortalte hun at hun selv er oppvokst på gård i Målselv i Indre Troms. Familien drev fram til midten av 1990-tallet, før investeringer og rammevilkår gjorde at de gikk bort fra driften. Dahl gjorde det klart at landbruket fortsatt er en del av identiteten hennes, og at erfaringene fra gården preger både holdninger og faglige prioriteringer.

Det var imidlertid de store strukturelle trekkene i norsk og global matproduksjon som var hovedtema i foredraget.

Flere mennesker og mindre jord

Dahl presenterte globale tall og utviklingstrekk som hun mener får direkte konsekvenser for norsk landbruk. Hun viste til at verdens befolkning i 2022 passerte åtte milliarder mennesker, og pekte på at dette skjer parallelt med at antall bønder går ned.

Samtidig blir det mindre dyrkbar jord per innbygger. Dahl beskrev utviklingen fra 1950 til i dag som en kontinuerlig innstramming som gjør effektiv ressursbruk stadig viktigere. Hun viste også til at etterspørselen etter animalsk protein er forventet å øke kraftig frem mot 2050, drevet både av befolkningsvekst og økonomisk utvikling globalt.

Dette dannet grunnlaget for en av foredragets tydeligste forbindelseslinjer: Norge må produsere mer mat, men har begrensede arealer som kan brukes til matkorn.

Norsk korn og grisens rolle

Dahl viet en del av foredraget til hvordan norsk kornproduksjon fungerer, og hvorfor gris er særlig viktig. Hun pekte på at store deler av det norske kornarealet ikke kan produsere matkvalitetshvete, og at bygg er den dominerende råvaren mange steder i landet.

Det ferske prognosetallet hun trakk fram – «690 000 tonn» bygg – viste hvor viktig fôrkornet er i det totale bildet. Dahl understreket at gris er den produksjonen som utnytter norsk korn best, og at dette gjør grisen til et strukturelt nav i verdikjeden.

Hun trakk også fram at «86 prosent av råvarer som brukes til husdyr, er ikke egnet til menneskemat», og brukte tallet som et eksempel på hvordan husdyrproduksjon bidrar til å utnytte ressurser som ellers ville gått til spille.

En dramatisk selvforsyningssvikt

Det mest markante politiske poenget i foredraget kom da Dahl tok for seg kostholdsrådene fra Helsedirektoratet. Hun pekte på at rådene anbefaler mer plantebasert kosthold og mindre kjøtt – særlig mindre rødt kjøtt – og hun stilte spørsmål ved relevansen for norske forhold.

Hun brukte et konkret eksempel da hun refererte til anbefalingene om nøtter og linser, og spurte retorisk salen hvor mange som produserer slike varer i Norge. Poenget hennes var at rådene forutsetter import av en lang rekke matvarer som ikke kan dyrkes i Norge.

Den mest oppsiktsvekkende konsekvensen hun trakk fram, var at selvforsyningsgraden ville falle med om lag 17 prosentpoeng dersom kostholdsrådene skulle følges fullt ut. Hun understreket at dette representerer en betydelig svekkelse av norsk matsikkerhet, særlig i en tid med internasjonal uro og økende geopolitiske spenninger.

Beredskap og global uro

I foredragets mest alvorlige avsnitt gikk Dahl inn på forsyningssikkerhet og geopolitikk. Hun viste til at krig, klimaendringer, logistikkproblemer og politisk uro påvirker matvaremarkedene fortløpende. Dahl la til at Norge har en selvforsyningsgrad blant de laveste i Europa, og at dette gjør landet spesielt sårbart.

Hun viste også til regjeringens totalberedskapsmelding, og beskrev det som bemerkelsesverdig at Norge i dag forbereder seg på scenarioer som for få år siden ville virket utenkelige. Ifølge Dahl er matforsyning et grunnleggende element i nasjonal stabilitet, og husdyrproduksjonen en kritisk del av denne infrastrukturen.

Sosiale medier, fjøsinnbrudd og meningspress

Et annet viktig poeng i foredraget handlet om den offentlige debatten om landbruk. Dahl beskrev hvordan sosiale medier har endret dynamikken i kommunikasjonen rundt matproduksjon, og hun viste til at plattformer som TikTok har enorm påvirkningskraft.

Hun tok også opp hvordan dyrevelferdsaktivisme, fjøsinnbrudd og sterke bilder skaper rask opinionsforming uten at bønder og fagfolk alltid får mulighet til å forklare sammenhenger og kontekst.

Et sitat hun trakk fram for å oppsummere utviklingen var omtrent slik: «Folk har aldri før brydd seg så mye, men samtidig forstått så lite om hvordan vi produserer maten.»

Grisens plass i framtidas landbruk

Mot slutten samlet Dahl trådene i en klar konklusjon: Grisen er avgjørende for norsk matproduksjon, både av agronomiske, økonomiske og beredskapsmessige grunner. Hun beskrev svinekjøtt som en svært effektiv og avgjørende måte å omsette norske ressurser til mat på, og som en produksjon med høy selvforsyningsgrad og god ressursutnyttelse.

Hun understreket også at grisens rolle ikke kan forstås løsrevet fra det norske naturgrunnlaget. Store deler av Norge egner seg ikke til dyrking av matkorn, og uten husdyrproduksjon ville mye areal miste sin funksjon i matforsyningen.

«De ekstra kneppene»

Dahl avsluttet foredraget med å utfordre deltakerne til å bruke kongressen til å lære, diskutere og finne forbedringer – det hun kalte «de ekstra kneppene» som løfter næringen steg for steg.

Hun rundet av med et kort og presist budskap til salen: «God kongress. Takk for meg.» Det ble møtt med varm applaus.